I dag er vi bare tankefulle. Vi prøver oss på litt praktisk regning. Og så lurer vi på når vi skal kjøpe billetter til hvilken kamp.
Tanker
Ting er de samme selv om de er totalt forskjellige. Dælenga er som den er, selv om du velger å kalle banen for Dæhlenengen. Dagens sure kjeftesmelle er den samme partneren som var så elskelig i går. Den tørre, tomme fiskeveska røper nøyaktig det samme som den blodige, stappfulle: Du har vært på fisketur. Det sies at cup er cup, og alle veit at Vålerenga er Vålerenga. Klin forskjellig fra gang til gang, for ikke å si fra omgang til omgang. Men altså nøyaktig det samme hele tiden. Tankene går til mandagskampen. Den likna på fotball. Den svingte. Akkurat som en vanlig fisketur. Du går der og trør, klok av skade har du ikke særlige forventninger. Nysatt oter, den siste flua har nesten ikke nådd vannskorpa. Hogg. Hogg-hogg! I løpet av tjue minutter har du kverka et halvt dusin aure. Som er det samme som ørret, selv om de ser helt like ut. Er det rart du for alvor tror du skal tømme dette fjellvannet i løpet av kvelden? Du skal være ganske dreven før du forstår at bettet kan’ke vare evig, vettu, ikke vare evig. Så er det over. Det eneste du oppnår er å slite fluer og kave med line og fortommer. Men avslutningen av kvelden, som ble en grell motsetning til begynnelsen, er faktisk akkurat som starten: En vanlig kveld med snøret. Det går opp og det går ned. Velg hvor du vil være. Oppe kan du sveve. Nede står du støtt.
Noen kamper lever. Andre fortjener ikke å bli født. Noen få myrdes. I kjølvannet av vår poetiske Haiku-promotion i Dagboka forrige uke, kan du nyte dette:
Berre!
Ditt drapsforsøk i andre
mislyktes dessverre.
Kanskje like bra at det gikk som det gikk. Fire hadde drept kampen. Hadde stått igjen med død kamp. Når Berre bomma lå evigheten åpen. En mandagskamp fikk evig liv. I samme klasse som cupkampen mot Brann i sjuognitti. En reprise av drapet i Stavanger snaut to måneder seinere. Carew, en nyutsprungen rose akkurat sånn som Moa blomstrer nå. Hva tenker du på, spør dama. Kampen, svarer jeg. Den slutta for to dager siden, hun gir seg ikke. Nei! Den varer evig!
Evig kamp
Oslofotballen regjerte landet på sekstitallet. Fire lag i toppen, men bare to baner: Bislett og Ullevål. Og så var det Voldsløkka. Der var det Lille-Vålerenga, Sagene – dem med Newcastle-draktene – hørte til, bortsett fra de åra de spelte i trikkeserien. Løpebana på Bislett husker de fleste. At det var en kludrete løpebane på Ullevål har sikkert noen glemt. Eneste onklie foppalstadion i byen for førti, femti år siden var Voldsløkka. Firkanta sak. Tribuner tett på spellera, bortsett fra østsida der det fremdeles er et nettinggjerde mot margarinfabrikken. Intimt stadion som absolutt fortjente opprustning for å fungere på Adecco-nivå. Vålerenga spelte landsdelsserie der i 71, Skeid har vært der lenge. Oslo-fotballen har ikke hatt det enkelt når det gjelder plass for lærkula. Det trengs opprustinger mange steder, ikke bare tribune- og stadionmessig. Men når Aften-Aften velger å sette opprusting av Voldsløkka på samme kart og i samme kommunale pengebinge som et nytt Vålerenga-stadion, blir strikken tøyd vel langt. Aftenposten har tydeligvis en agenda mot VIF-stadion, og driter langt i fakta om stadionsaken når de ukritisk lar uoffisielle og dårlig orienterte typer få spalteplass. Gjør oss en tjeneste kjære leser, tenk miljø og mening. Glem papirsølet Tanten i Akersgaten kvæler deg med.
Magi
En eller annen gang kom det for kjerringa. Det var visst julaften. Brått og uventet. Et magisk øyeblikk. I den forbindelse har en trofast leser har sendt oss et alternativ til den hverdagslige VPN’ske tryllingen med ord. Gunnar tryller med tall. Julaften er utgangspunktet, og søttendemai inngår selvfølgelig også i regnestykket:
Julaften er jo 24/12 og 24 delt på 12 er 2. Der ligger VIF. Desember er den tolvte måneden. 12+2=14. Der ligger LSK. Og nasjonaldagen vår, 17.mai, blei jo oppfunnet i 1814. Tallet 14 går igjen, nemlig plasseringa til LSK!
Sånne regnestykker går opp. VPN’sk omgang med tall og datoer er mere tvilsomme. Beklager at vi lokka deg til løpeturen til Sjappa i går for å kjøpe billett til Lyn-kampen 1. juni. Spesielt du bil-og sykkelløse fra Gjøvik som verken rakk tog eller buss. Men billett får du fra fredag 2. mai om du har sesongkort. Tilhører du ikke sesongkortadelen, må du vente ennå en uke. Lyn har som vanlig tenkt gryn og dollar og har gitt oss Benditsvingen og halve Vestbredden. Lite sjel i den gjengen. Overgås bare av RævBK som piper mot sine egne når det butter litt. Huff! Men det fins andre kamper enn bortekampen på hjemmebanen vår. Fra mandag 5. mai sikrer du deg billett til Brann Stadion. Men folk vil vite hvem du er. Du blir skrivi opp på liste så den overreagerende og underbemannete Bergenspurken får full kontroll. Synd, men sant. Var det sånn fotball-leiken var ment å være?
Mitt Vålerenga
Har du glemt å sende bidraget ditt? Scooter’n venter!