Ingen kamp på kampdagen. Men vi synger Internasjonalen så det ljomer.
Opp, alle Engas bundne trelle!
Reis opp om du er Vålenga!
Nå drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar:
Valle-Hovin vi med jorden jevner.
Reiser stadion til St Hallvards menn!
Vi intet har foruten evner,
rydd plassen til vårt nye hjem
Så samles vi på Valle,
seiren, vet vi, at vi får!
Vi blir internasjonale
når vi til egen stadion går!
Første mai. Opprinnelig både en kampdag og festdag. Men se hva den har utvikla seg til. Ikke er det kamp. Hvordan kan det da være en festdag? Men Himmelfartsdag er det. Like menneskefiendtlig meningsløst som å legge begge juledagene til julaften. I fjor var det søttende mai som ble himmelfartens bytte. På tide å stå opp for bevaring av religiøs frihet .. eh .. fridag, gjerne utvide til både første og andre Himmelfartsdag, og aldri, aldri mere la bevegelig helligdom bevege seg inn på proletarenes enemerker. Er det rart det blir streik?
For ikke så lenge siden var det vanlig med midtukekamper et par ganger i sesongen. Men det var sjelden det ble spilt eliteserie den hellige torsdagen. Siden 1997 har Vålerenga kun spilt tre kamper Kristi Himmelfartsdag:
1997Odd – VIF 0-0
2003VIF – Molde 2-0
2005VIF – AaFK 3-1
Ålreit innsats på fritida med andre ord. Og 1.mai-statistikken er enda bedre, faktisk veldig god om vi glemmer hva som skjedde på Ullevål i 1996. Kun 2 kamper siden da:
2005Tromsø – VIF0-1
2002Brann – VIF 0-4
Konklusjon: Ta tilbake kampdagen. Første mai, førstevalget for laget fra en arbeidergate. Det blå laget. Borgerskapets farge, mens svina og utbytterne fra vest kler seg i sosialismens røde. Forsåvidt greit nok sett i lys av den en politiske fartstida Vålerenga har hatt, eller rettere sagt ikke har hatt. Ingen blanding av idrett og politikk der i gården. Ingen idrettsboikott i mellomkrigstida. Arbeidernes Idrettsforbund var ikke Vålerengas greie.
Idrett var idrett, politikk var politikk. Minner det om noe i vår nære framtid? Ringer det i en olympisk bjelle? Barnearbeid, overgrep, menneskeurettigheter. Vi trenger nok denne kampdagen en stund til. Og vi trenger å skjønne at idrett og politikk må blandes. Vi er alle en del av alt. Vålerenga også. Vi må svelge en kamel eller to. Når vi kler på oss Nike-utstyret er det best å fortrenge utbyttinga som ligger bak produksjonen. Drømmegasjer som ikke rimer med vanlig virkelighet. Pengesekker som øses ut der gryna ikke trengs mest. Best ikke å tenke for mye på det. Men litt. Av og til. For eksempel på første mai.
Vålerenga har skjønt at idrett og politikk skal blandes. Gjøre noe med noe der det virker. Fargerikt fellesskap, det er vel en og annen politisk tone der. Og nå: CC8. Først skjønte jeg ikke fletta av hva bokstavene på brøstet sto for. Forveksla det med CCCP. Sånn som skøytestjernene Matusevitsj, Merkulov og Martsjuk hadde på russertrikotene sine. Men altså klimakonferansen 2008, Vålerenga med god drahjelp til Bellona. Draktauksjonen på QXL har gitt 35000 til miljøbevegelsen. Moa verdsatt til rundt regna fem laken. Martin under hammer’n for drøyt tre. Alt i følge TV2 sport.no.
Viking har også forsøkt å auksjonere bort A-lagsdrakter, men med spillere inni. Annonsen ble avvist av finn.no. Nå må de finne på noe annet. På søndag skal de til Lillestrøm, der er det sikkert noen som trenger dem.
Mitt Vålerenga
Scooterkonkurransen går så det suser. Men vi venter på ditt bidrag. Kom an!