Kampreferat fra bystyret

Joda, det var et politisk flertall, og når noe er foreslått vedtatt fra finanskomiteen så pleier det visstnok å gå gjennom i bystyret.

Men hva hvis?

Som Vålerengasupporter kjenner man godt til følelsen av å ikke ta ting for gitt, spesielt ikke i forhold til stadionsaken.

Det var ikke fritt for at det kilte litt i magen på vei til Rådhuset. Det var et brukbart oppmøte utenfor, først med folk som satt på utestedene, deretter med folk som trakk opp i borggården der våre farger vaiet. Etter en times nervøs venting slapp vi inn. Jeg innrømmer med et snev av undring at jeg var mer nervøs utenfor døren til salen enn jeg har vært foran noen av kampene i år. Jeg visste jo hvor viktig dette var.

Kampen er i gang

Møtesalen er åpen for publikum på galleriet, og med vennlige formaninger fra Klansstyret om å være rolige i salen gikk vi inn og fylte alle setene på galleriet, pluss litt til. Sånn har det visstnok aldri vært der inne. Så kom saken opp. I tur og orden var politikerne som var både for og imot oppe og holdt sine innlegg. Det startet med en kategorisk klar Henning Holstad, og deretter var det fram og tilbake mellom for og imot. På galleriet var sånn sett vitne til en interessant match. Allikevel var det klart at Høyre var på defensiven hele veien. Det stadige mantraet var at man her ville gi store økonomiske verdier – les penger til store og allerede rike. Og Ap, SV og FrP tilbakeviste det mange ganger når de pekte på at man ikke ga penger og at det var Vålerenga som klubb som skulle ha tomta, ikke John Fredriksen.

1-0 til oss.

Byråd Agerbak Jensen

Han prøvde seg med at forslaget var ulovlig siden man forutsatte sosial infrastruktur, men ble kjapt satt på plass av Aps Trond Jensrud som poengterte at forslaget var endret i finans for ikke å være ulovlig og at de hadde sjekket dette grundig. Jensruds sklitakling resulterte i at Agerbak Jensen mumlet fra sin plass om at «sannsynligvis ville det kanskje ikke være riktig osv». Ikke glassklar lenger med andre ord.

2-0.

EØS-argumentet kom også opp, og igjen ble det påpekt at tomt for en krone var gjennomførbart ift de reglene også, all den tid kanskje Norges fremst EØS-regel-advokat (kan man si det?) har sett på saken for Vålerenga. Rådgiverne til Bård F Fredriksen jobba hektisk bak han, men kom ikke opp med annet enn gjentakelse av det løgnaktige mantraet om penger til de rike. Og noen trafikale innvendinger som vel ingen følte var spesielt sterke. Tenke seg til å høre Høyre snakke slik. For mitt vedkommende blir det svært interessant å se hvordan Høyres folk kommer til å behandle saken dersom Lyn ber om en tomt og kommer med et godt prosjekt til kommunen. (i stedet for å sitte inne i barnehagen og rope «jeg vil også ha det samme som han»). Kommer Bård og co til å kjøre de samme argumenter da?

Bård er Lynsupporter, og man kunne spørre seg om han var habil i saken. Men det gjorde i alle fall ikke han. Ei heller var det mye tvil ift en av de andre talerne fra Høyre som snakket om to(!) populære tippeligalag i Oslo. Noe som fremkalte stille humring fra galleriet.

Det er lov å være uenig i Vålerengas ønsker og drømmer. Og det er tydelig at det er Vålerengasympatisører blant politikerne som er for tomt for en krone. Men Høyres politisk troverdighet i sine argumenter styrkes vel ikke av at de ønsker nettopp oss alt vondt. Ett tennisanlegg på Ullern går kanskje lettere å omsette…

Skuffelsen var Venstre.

Ola Elvestuen er Vålerengasupporter som vi ser på Bredden hver hjemmekamp. Venstre fremmet sitt eget forslag om stadion gjennom en lenger og ryddigere prosess (ifølge dem). Elvestuen mente at de tre forslagsstillerne kastet blår i øynene på Klanen og klubben. At vi ble lurt. Venstre truet til og med budsjettsamarbeidet med de borgerlige gjennom denne saken, med andre ord en ganske ond gisseltaking. Men det ble tilbakevist og Jensrud satte ballen i krysset da han sa at det Venstre ønsket å gjøre har allerede blitt gjort gjennom mulighetsstudier og prinsippvedtaket om stadion til Vålerenga.

3-0

Men Leon Bodd, da!

Det var for meg veldig trist å høre en mann som har så til de grader gitt til Vålerenga (vi minner om en million kroner han ga i 1995) og alltid elska klubben. Han virket for meg manipulert av Elvestuen til å si det samme som han. Jeg håper Leon tar feil og vil oppleve stor glede av å stå på en egen, eiet Vålerengastadion sammen med alle oss som er like glad i klubben som han. Og velkommen skal han være.

Etter hvert som Høyre og skeptikerne ble presset fra skanse til skanse, ble deres taktikk mer skitten for hvert innlegg. Det var ikke måte på hvor mange skoleelever, barnehager og sykehjemsplasser Vålerengas stadion ville ødelegge for.

Dagens vakreste innlegg kom fra Khalid Mahmood.

Arbeiderpartipolitikeren konstaterte at nettopp i barnehagene og sykehjemmene ville jubelen stå i taket dersom Vålerenga fikk sin tomt. Akkurat da hadde jeg en klump i halsen, gitt. Ballen gikk i høy bue over en parkert Bård Fredriksen. 4-0.

Avstemningen kom i gang. Rødt og Venstre sine forslag ble nedstemt. Så var det FrP, SV og Aps forslag. Hånda i været fra alle som er for. Og de tre partienes mannskap samt hele galleriet løfta hånda. Overveldende flertall, men mer viktig: politisk flertall.

Ordfører Fabian sa forslaget var vedtatt og applausen runget i salen.

Ordføreren avsluttet med å takke alle på galleriet, spesielt «folk som han skjønte var mest vant til å si noe mens matchen var i gang, men klarte være hele stille under saken» (ikke ordrett sitert).

Ordføreren var faktisk den eneste høyremannen som sa noe som ikke bare virket veldig sympatisk, men som også beint fram var morsom med sine understatements.

Og dersom du ønsker ordet en gang mens du er i bystyrets sal, skal du bare rope: Åpenbar misforståelse!

Det var nemlig det magiske ordet som folk utenom talelista brukte for å kunne få smekte tunga rundt mikken en gang til.

Med store blide smil gikk vi ut for å feire merkedagen. Mens jeg noterte handshakes mellom de tre partienes sjefer. Godt jobba, kjære flertallet av politikerne