Euro 2008 drar seg mot slutten, Enga drar seg mot en ny start. Noen drar på båttur, andre nøyer seg med tidlig dusj. Helgas dagbok blir ikke filmet, den bare likner en kortfilm.
Endelig fotballferie.
Pakke sekken. Drosje til Stena Line terminalen. Gubben orker ikke, han blir så lett sjøsjuk. Og unga få’kke lov. De var med på tilsvarende i fjor, og det va’kke særlig lurt. Så jeg ferierer aleine i år. Jippi! Båten legger fra kai, sakte fart forbi Hovedøya. Sa jeg unger? Det var noe med den øya: siste båt var gått, klosterruiner og mildt sommerregn.
Det er fordømt vrient å planlegge ferie sånn at alt klaffer, men stort sett går det bra. Jeg ha’kke tall på alle gangene typen blir lurt trill rundt. Den store Vestlandsturen, Nordkappekspedisjonen eller sørlandsidyllen: Gubben blir like overraska hver jævla gang over at det tilfeldigvis er en Vålerengakamp på reiseruta. Han har jo ikke peil på at terminlista var klar lenge før jul.
Gubben bryr seg niks om fotball. Flest uten ball, sier’n. Én på deling blant toogtjue. Kvinnfolksport!
Han om det. Jeg er hekta. Ålreit å se at hankjønn faktisk kan bevege seg. Ikke mye sprett i typen hjemme hos meg i treromsen i Sarsgata.
Dyna fyr, Ildjernet og Steilene. Båtreise er toppers. Nesten drita full før Drøbaksundet, men bare nesten. Timene flyr. Men forbi Færder kommer vi aldri. Vi stevner mot land på babord side, baugen pløyer brakkvann og cellulosedritt før skuta klapper til kai. To timer til kamp.
Mandag kveld. Fotballferien har så vidt begynt.
– Men er ikke den over? , er det en sløving som spør, vi står på perrongen etter kampen og venter.
Hæh? Han har tydeligvis ikke snøring. Fotballferieuka er nå og den er i Østfold. Fredrikstad er historie, tre dager til ny seier i Sarpsborg. Toget kommer, neste stopp Sverige. Prøvde å lokke gubben til å plukke meg opp med campingvogna, men han gidder ikke sånt etter at dem pakka sammen pornotelta på Svinesund. Så jeg drøyer dagene til Spartakampen med hamstring av korv og fläskfilet i Strømstad og et par tur-returer med Color line til Sandefjord for å sikre juledrammen.
Frysebæggen er full, men elementene har smelta og kjøttet er slapt etter ekstraomgangene på Sarpsborg stadion. Klansbuss hjem. Lapp på kjøkkenbordet: Orker ikke mer. Tatt med unga til Legoland. Kos deg.
Og det er nettopp hva jeg tenker å gjøre i tre hele dager fram til årets fotballferie kuliminerer i ekstase og kalas-seier over Stabæk neste søndag kveld. Lese dikt, skrive dagbok. Livet er herlig.
The European Ball Contest
Etter at jeg som småjente overraska bestefaren min på badet med buksa nede og et svarthvittbilde av Marlene Dietrich i venstrehanda, har jeg liksom aldri tålt tyskere. Ikke fordi de er fargeløst svart-hvite som RBK, heller ikke fordi de bare tilfredsstiller seg selv og ingen andre i dette mesterskapet. Nei, det er lydene. Sandpapiret i strupene, rrr-ene som bare overgås av hanseatiske slektninger i Bergen. Derfor holder jeg med Spania i morgen. Ta tyskeren ved hornene. Spill dem ut – for ikke å si skue-spill dem ut så det holder. Film- og teaterfakter er det som trengs for å stoppe tungt maskinspill. Sånn som Bodøs Trond Olsen mot RBK i går.
Snakker meg om innøvd frispark!
To ganger gikk dommeren på trikset. I to løpsdueller uten synlig kroppskontakt, skuespilte han stakkars Fredrik Stoor ut over sidelinja og inn i dusjen. Mens de to kick-bokserne som i fellesskap trøkte inn nesa til BodøGlimts Thiago Martins, verken fikk kort eller straffe i mot.
Sånt syns jeg er genialt. Er det et spill, så er det et spill. Nesten som i sengehalmen. Ikke fritt for at det må stor skuespillkunst til når jeg hopper i høyet en gang i blant. Dette veit jeg alt om, men jeg overlater likevel ordet til Lars Saaby Christensen, som vanlig. Hans ti år gamle diktsamling Pasninger har noen vers som kan klippes rett inn i dagens ferske avisreferater fra Bodø:
Filming
i det siste
har filming blitt slått
hardt og nådeløst
ned på
og straffes med gult kort
filmer man to ganger i løpet av samme
kamp kan man med andre ord
bli utvist og må forlate banen
under den mest øredøvende pipekonsert
for et grepa tak i en trøye kan publikum tåle
en albue i ansiktet likeså
men en juksemaker, en som bare later som,
der går grensen
kommentatoren pleier å si
at vedkommende spiller som har filmet
burde fått Oscar for innsatsen, vel å merke
hvis han er god til å filme
og klarer å få selv dommeren til
å tvile på hva som er sant
og hva som bare er
diktning
eller kommentatoren sier om spilleren
at han ikke hadde kommet inn
på teaterskolen engang, den verste
av alle hån, hvis han filmer elendig og
legger seg ned innenfor sekstenmeteren
uten kroppskontakt
som en sekk i kortbukser
dette er bra
at filming blir straffet nådeløst
og uten pardon
men ofte har jeg tenkt på
og dette har gjort meg urolig
(for er ikke fotball og kjærlighet
laget av samme stoff?)
at hvis vi i våre daglige kamper, i våre våteste
samhandlinger
også skulle bli avblåst for filming
ville det ikke være til
å holde ut
vi ville ikke kommet noen vei
før vi visste ordet av det
ville vi blitt utvist
fra våre liv
og dømt til å stå ensomme
og langt fra hverandre
i ærlighetens kalde skygge
Huskeliste for ferieturen
Oppføre meg sånn i helga at jeg rekker Fredrikstadbåten fra Vippetangen mandag klokka 11. Bussen er full, og det blir ikke satt opp flere busser, så sjøveien er siste sjans i Klans-regi. Glem øl og dram igjen hjemme. Mat og sånt får jeg på båten. Billett kr 350 i Sjappa.
Kjøpe billett til Spartakampen. 105 kroner i Sjappa. Onsdag var halvparten av de tildelte 800 billettene solgt. Fra i dag er det åpent salg til medlemmer av klubb og klan. Men jeg må raske på, det er snart utsolgt.
Kjøpe en bunke kontantkort så jeg kan få stemt opp bidraget mitt til Mitt Vålerenga. Scooterferie til høsten?