Lunken øl er også øl, den ser ut som øl, den har like mye alkohol som øl og flaska er den samme. Det er bare det at den smaker ikke juleaften. Slik, ja akkurat slik var denne cupkampen mot Sparta Sarpsborg også.
Sarpsborg Sparta FK – Vålerenga 2-3 (1-2)
3.07.2008 – Sarpsborg Stadion
NM – Cup 3. runde
2-3000 tilskuere
Vålerenga: Troy Perkins, Jarl André Storbæk, André Muri , Kjetil Wæhler (Dan Thomassen inn 58), Allan K. Jepsen, Morten Berre, Martin Andresen, Kristofer Hæstad, Bojan Zajic , Glenn Roberts (Freddy dos Santos inn 82), Bengt Sæternes (25 Mohammed Abdellaoue inn 46)
Sarpsborg Sparta FK: Heier – Jusufi, Tronseth, Berge, El-Masrouri – Halvorsen, Thioune, Rustadstuen (Jørgensen inn 70), Røn (Andersrød inn 75) – Hoaas (Hansen inn 46), Wiig
Mål:
0-1 Bengt Sæternes 14
1-1 Martin Wiig 35
1-2 Mohammed Abdellaoue 64
2-1 Mounir El-Masrouri 77
2-3 Freddy dos Santos 82
Gule kort: Kristofer Hæstad 46 og Kjetil Berge (?)
Hoveddommer: Svein-Erik Edvardsen
Lunken øl er også øl, den ser ut som øl, den har like mye alkohol som øl og flaska er den samme. Det er bare det at den smaker ikke juleaften. Slik, ja akkurat slik var denne cupkampen mot Sparta Sarpsborg også.
Punktering
Vålerenga starter kampen med å gå opp i ledelsen 1-0 etter en druser på frispark fra Bengt. Tryggheten burde ha festet seg både på tribunen og på banen, men dessverre ble det ikke slik. Etter målet er det Vålerenga som har spillet, men begge lag kommer til relativt store sjanser. Vålerengas defensive trygghet er i øyeblikket fraværende og det er skremmende å se hvor mange sjanser Sparta får lov til å produsere. I stedet for å punktere kampen etter en god start lar vi Sparta få produsere sjanser og viktigst av alt tro på at det var mulig å ta dette.
Første omgang
Vålerenga var best, la det ikke være noen tvil om det. Problemet var det ekstra giret, det som ville ha drept trua til bønda. Vi produserte sjanser, store sjanser. En løpsvillig Glenn Roberts hadde den største da han fikk flikket en heading fra en spartaspiller til egen keeper videre, rett i fanget på keeper fra to meters hold. Ellers hadde vi skudd som stussa rett utenfor og flere frispark fra farlig posisjon. Vi styrte, vi førte, men vi herja på ingen måte. Sparta hadde sine sjanser også på hurtige overganger, og mot slutten av omgangen utlignet de. Uavgjort til pause uten at man egentlig var veldig bekymra.
Andre omgang
Etter å ha spilt i medvind i første omgang var det nå Sparta som hadde denne fordelen. Kampbildet jevna seg litt ut og det er først mot slutten av omgangen etter at Moa har erstattet Bengt Sæternes at ting begynner å skje. Moa skårer og selv om jubelen sto i taket, tror jeg hele Vålerenga-svingen så på klokka. Vi har sett Vålerenga noen kamper før og veiy at å føkke opp en 2-1 ledelse i løpet av kampens siste 20 minutter ikke bør være noe problem.
Vel, gutta klarer å sløve seg til ett nytt baklengs. Dan Thomassen får en dytt i ryggen fra Sparta-spissen slik at han får tid og plass nok til å putte. Lukter frispark, men Storhamars dommerjævel ser ingenting og utligningen er et faktum.
Freddy dos Santos
I kampens siste minutter, på stillingen 2-2 gjør Skullerud et bytte som skulle påvirke historiebøkene. Man tar ut Glenn Roberts og setter inn den slepne skåringsmaskinen Freddyboy. Det vil være en overdrivelse å hevde at folk gikk bananas på tribunen. Det vil være en overdrivelse å hevde at frykten lyste ut av Sarpsborgs befolkning når Freddy jogger inn i feltet på corneren som skulle tas i det han byttes inn. Vel, Freddy svever som en havørn og header ballen i mål med kirurgisk presisjon. Hvilket svar på tiltale, hvilken mann. Jeg må beklage Freddy, når jeg så du lunta inn på banen var min første tanke ”Jøss, går vi for straffesparkkonkurranse”. Takk, Freddy, takk. Ett tap her hadde vært pinlig.
Opplevelsen
Jeg ble irritert helt på slutten av kampen hvor vi prøver å få klokka til å gå ved å skaffe oss innkast. Jeg hadde blitt fly forbanna om vi hadde drøya tid ved å bruke lang tid på dødball og bli ”skada”, rett og slett fordi dette skal være under vår verdighet. Spiller vi mot et lag som vi er vesentlig bedre enn, skal vi spille fotball, da skal vi vise hva vi er laga av og ikke drive med sydlandsk dritt. Heldigvis holdt vi oss på den rette siden av slikt tull. Samtidig er det skremmende at vi slipper inn to mål mot et Adeccoliga-lag. Det er skremmende å se hvor mange sjanser vi lar dem produsere og hvor lett de kommer til dem.
MITT Vålerenga skal herje med svakere motstand, MITT Vålerenga skal underholde og vinne, MITT Vålerenga skal fremstå som en duggfrisk øl henta rett ut fra kjøleskapet. Martin Andresens Vålerenga fremsto i går (igjen) som en øl som hadde liggi i sola hele dagen.
Uansett vi er videre, skål!