Syng høyt.
Syng Vålerenga.
Ingen skal få stoppe oss nå.
Vål’enga Are Magic sto det på skjerfa, og Vå’lenga i mitt hjerte var merket vårt ti år før Klanen, og femten år etter Bruno og Terje. Vi fikk våre magiske øyeblikk: Åttitallet. Sjuognitti. Vallhall 2003, Skien to år etter. Men magi varer ikke evig. Kan’ke vare evig vettu! Kan’ke vare evig !
Hau, hau! Hokus pokus! Magic Days Are Here Again! Takk Bojan, Lars Iver, Bengt og Moa! Dere ga oss et verdig punktum på en hakkete vårsesong. Vi trodde vi var seriemestre etter å ha banka LSK 3-0 i tredje serierunde. Hvem kunne ane at Bøfla anno 2008 skulle bli det laget absolutt alle skulle leike seg med i år? Vingestekte fugler. Hornløst krøtter. Vålerenga surfa på innbilt medgang og storhet uten å skjønne bæret før vi var trøkt ned i søla av Molde, Lyn og Fredrikstad. I tillegg hadde vi gitt u-hjelp til tre lag nord for Dovre. Deep shit!
Ålreit, vi har ikke glemt førsteomgangen mot Viking, men ellers har Team Martin gitt oss mange tunge stunder denne våren. Helt fram til vårsesongens siste pause: Marienlyst. Kortform: Lyst!
VPN kommer selvsagt – som alltid – med fyldig kampreferat i løpet av dagen. Her i Dagboka trekker vi derfor bare fram et par poenger fra Drammenskampen:
Vi har for lengst glemt og tilgitt Troy og Jepsens kjempetabbe, men ønsker oss ikke flere repriser av offensive keeperfakter kombinert med dansk vegring mot enkel klarering til corner.
Når banen skal ryddes for motstand, er måten Sæternes sendte Inge André Olsen ut over sidelinja et skoleeksempel på hvordan det skal gjøres. Vi må helt tilbake til gamle, glade Panzer-dager for å finne makan.
Vi skulle gjerne vært flue på garderobeveggen i pausen. Utrolig hvor mye kreativ hjernekirurgi som ble utført i løpet av 10 minutter. Mental massasje? Tigerbalsam? Trusler? Gulrøtter? Samma for oss bare oppskriften ikke står på dopinglista. Elleve vårslappe typer subba inn i garderoben, elleve vinnere spurta ut. Det hele minte om et klassisk trylleshow: Flosshatt og kanin. Simsalabim.
Magi.
Lørdag starter høsten. Og høsten skal selvfølgelig bli den fortsettelsen som avslutninga mot Godset bar bud om:
The Sky Is The Limit. Jordisk gull, glitter og stas er vårt selvfølgelige mål.
De to neste hjemmekampene betyr alfa og omega. Mandag om to uker møter vi dagens bronsemedaljør Tromsø. Lørdagen etter kommer dagens serieleder Fredrikstad på besøk.
Med andre ord: Snart på tide å karre seg hjem fra fellesferie, skrikerunger og samlivskrise i campingvogna. Enga ruler!
Men først skal vi til Molde og hevne oss. Ta dem på senga mens dem jammer og digger jazz i det lille rosebedet sitt. Hilse på Magne Hoseth på tribunen, kanskje kalle ham fucking juniorplayer et par ganger før vi blir pælma ut. Slå av en hyggeligere prat med Thomas Holm som heller ikke skal få gleden av å bli rundlurt av nye Vålerenga. Innkassere tre soleklare poeng og returnere til sivilisasjonen fort som faen før saksofoner og feler kverker gehøret vårt. Klansbussen går fra Bohemen lørdag klokka åtte, koster 600 spenn og har ledig plass enn så lenge.
Mens vi venter på Molde-bussen tømmer vi kontantkortene våre og stemmer fram de seks finalistene i scooterkonkurransen Mitt Vålerenga Fristen går ut i morgen, deretter overtar fagjuryen.
Rosenborg avslutta våronna helt på jordet på Briskeby. Hva har den svenske dressmannen Hamrén tilført dette laget annet enn mer språkforvirring? Om de Hamrer eller Hamres, like fullt så skal det jamres.
Dem ber om trøbbel på Lerkendal, men fortrenger sin norske fotballhverdag med søte drømmer om ny europasuksess etter brakseieren over Ekranas i Intertotocupen. Brak og brak fru Blom, 7-1 sammenlagt, er ikke mer enn det bør være, altså likt med fjorårs-Enga. Som belønning får RBK møte bronselaget fra Nederlansk Æresdivisjon, NAC Breda. Og om laget hamrer seg gjennom de oppgjørene, venter lag som Deportiva la Coruna, Aston Villa, Stuttgart og Napoli i siste kvalifiserende runde for UEFA-cupen. Vi koser oss, og håper på mange slitne bein, melkesure legger og vann over hodet på Lerkendal.
Det ble mer enn nok vann over hodet på oss stakkarer som lå akterutseilt innerst inne i en skybrudden vestlandsfjord i går ettermiddag og kveld. Det er i sånne stunder vi sender milde tanker til TV2 sport som selger det vi vil kjøpe uansett hvor vi befinner oss i dette landet. Takk for alle åpne buler med flatskjerm! Så vi fikk med oss alt. Alle detaljene, for ikke å snakke om kontrastene:
”Gullkampen” på Nadderud var som et langt gjesp etter Bojan-showet i Drammen. Sur svenske. Sur tysker. Sur fotball. Dem surrer seg bort. Akkurat det kan dem alt om på Nadderud. Vi koser oss glugg i hjæl!
Når Brann og Lyn forlater Ullevål og femten hundre tilskuere i kveld, er våren definitivt forbi. Høstjakta kan starte. Overgangsvinduet åpnes, forsterkninger kommer. Kommer det noe sterkt til Vålerenga? Garantert ja. Det hører vi på Aalbu. Når den mannen ikke sier et kvekk er det som regel mye på gang.
Vålerenga i dag
Magisk