Stormen er i ferd med å legge seg og vi stirrer nå et annet spøkelse i hvitøyet: Bunnstriden også omtalt som nedryksspøkelset ser ut til å ha tatt seg en tur til Valle. Dagboka i dag handler om samhold.
Post VIF – Lyn – del 1
Så er vi der da. I sumpa igjen. De fleste av oss kjenner den ugne følelsen. Angsten, kvalmen, nervene, det ukontrollerbare temperamentet, tristheten, redselen – ja alt som kan skje dersom det skulle gå til helvete. Vi vet at det er et stykke ned til bunnen av tabellen, men med den styrke og den psyke som gutta viser om dagen er det pokker ikke lett å se at det skal bedre seg med det første.
Hadde vi vært i en ordinær sesong så kunne man med rette vært virkelig engstelig, nå er det slik at det er ETT lag som rykker ned, og ETT lag som må spille kvalifisering om fortsatt kontrakt i Tippeligaen 2009. Fattigmanstrøst kaller man det.
Vi skal møte Aalesund til helgen. På P1 uttalte Rekdal at Vålerenga skal i teorien slå Aalesund. Vi er bedre enn dem spiller for spiller, og i de fleste kamper gjør vi det. Vi slår et lag som Aalesund. Og paradokset er at vi slår det laget vi faktisk liker best, og det kan sende dem enda nærmere spill i Adeccoligaen 2009. Skulle vi tape er det vel bare å ta på seg full oljehyre og vente på at alle som kan det kaster enda mer bensin på bålet – eller «shit on the fan» (drit på vifta for deg som skal ha det inn med teskje).
Noe er i alle fall galt med laget. I dagens Aftenposten siteres Martin Andresen på at han syns det var som «å løpe i sirup» på mandag. Ingen på Valle mener at vi har trent for hardt – man tror heller at det sitter mellom øra på spillerne. Og da er det vel greit å ha Kaggestad som mental trener?
Om det er sirupi beina eller sirup mellom øra så kan vi ikke skjønne annet enn at dette handler om samhold, samhandling og samkjøring. Slik jeg har sett laget den siste tida virker det som ikke alle har skjønt planen, eller meningen med spillet vårt. Det ser rett og slett ut som om de ulike lagdelene spiller «hver for seg». Nå skal jeg ikke begi meg ut på noen «Ivar Hoff’ske» utredninger her, men for en lekmann som meg (altså en av det vanlige folket) ser det ut som om gutta rett og slett ikke finner seg til rette i spillestilen og systemet.
Det ser nesten ut som om man tvinger gutta til å gå med dress og slips, når alt de vil er å ta på seg ronkebukser*, t-skjorte og cap. Kall det gjerne et system, en spillestil, 4-3-3 med diamant på midten, backer som kommer på løp, og møtende spisser som snur i lufta og blir rettvendt, men mål blir det faen ikke av det. Og fotball uten mål er jævla spinkle greier.
Så hva skal til da? Vel, det er vel like mange meninger som det er tilhengere der ute, men at noen må ta tak er det ikke tvil om.
(*ronkebukse: en bukse man kan ta på seg når man er hjemme i sitt eget hus, gjerne uten underbukse. Buksa kjennetegnes ved at den er vid, er laget av et komfortabelt stoff og at aksess til de edlere deler er enkelt og at plassen rundt disse er stor.)
Post VIF – Lyn – del 2
Bastinoen er i harnisk etter at diverse elementer fra Vålerenga klarte å komme seg inn på deres tribune under mandagens kamp. Her stjal de et banner fra en Lyns supportergruppering SaC (Söner af Christiania). Elementene som stod for tyveriet dukket også senere opp på T-banen der de gjerne ville treffe medlemmene fra denne supportergrupperingen.
At de tydeligvis har delt ut slag mot uskyldige supportere kan ikke aksepteres, og vi regner med at Klanen vil ta affære her (i stedet for å klage på klubben og spillere etter tapet på riksdekkende TV-kanaler.)
Men:
Elementene vi sikter til omtales også som casuals. Enga Casuals (som også omtales som Iskoboys) er et selvoppnevnt «firma» som mener at de ivaretar Vålerengas interesser. Vel og merke på sin noe spesielle måte. Spørsmålet man kan stille seg er om dette er veien å gå. Og svaret er; nei det er det ikke.
Vi, eller rettere sagt jeg, mener at de skal være plass til alle typer supportere i klubben – så lenge man forholder seg til de regler og retningslinjer Klanen og klubben har lagt for det å være Vålerengasupporter.
Å bøffe et banner fra motstanderne er i og for seg en usykldig greie. Barnslig og sikkert provoserende. Hadde noen fra Lyn prøvd seg på det samme mot oss, vet vi vel utfallet av det. En haug med pappagutter som hadde båret tydelige fysiske preg av rampestrekene sine. Nå virker det imidlertid som om de nevnte elementene kun har sett seg ut SaC’s banner og supportere tilknyttet denne grupperingen.
VPN har en nokså begrenset kjennskap til hvordan de ulike Casualsfirmaene opererer, men for oss virker det som om man utfordrer hverandre til dyst langt unna der kampene spilles. At man sloss etter visse fastlagte retningslinjer og at man i ettertid hoverer over motstanderne sine i diverse nettforaer.
Problemet for oss er å ta stilling til om ultraskulturen er i ferd med å skli over i casualskulturen eller ikke. Hvis det er slik at SaC er en fraksjon i Bastionen som kun er med for å skape de kaller «sydlandsk» stemning på tribunen – såkalte ultras – kan vi skjønne Bastionens reaksjon. Men en sak har som regel flere sider. Og vi klipper derfor litt fra SaC’s sider:
«Som sagt har SaC utgangspunkt i en kompisgjeng, men vi er ikke imot å øke i antall medlemmer. Det viktigste er at nye medlemmer setter klubben like høyt som oss og viser samme engasjement fra tribuneplass. Tribuneinnsatsen er kun toppen av SaC-fjellet, men det er på denne arenaen vi utrykker vår mentalitet og viser vår ideologi. Internt er kameratskap og lojalitet sentrale elementer og skal aldri tilsidesettes.»
Det er mulig at jeg er på villspor her, men beskrivelsen likner i stor grad på andre beskrivelser vi finner på sider der denne typen «kompisgjenger» presenterer seg. SaC definerer seg bort fra andre supportere, og vil etter det vi kan skjønne falle inn under det vi kalle «alternative» grupperinger. Det vi fester oss mest ved er uttalelsen om at tribuneinnsatsen kun er toppen av isfjellet.
Noen små bildesøk på nettet avslører vel også at denne typen «nye» ultras-grupperinger har hang til merkeklær av samme type som de andre omtalte grupperingene liker å kle seg i.
For å være helt klare her: Vi tar avstand fra all vold tilknyttet vårt lag, og vi ønsker ikke å forherlige casualsmiljøet men vi syns Bastionens uttalelser bør nyanseres en smule.
Post VIF – Lyn – del 3
Så er de der igjen. De gretne gamle gubbene på balkongen. De som klager på alt, som kritiserer og som ikke kan holde kjeft. I går fikk de oppmerksomhet fra TV og da er det jo klart at man skal snakke fra levra slik skikkelig gamle karer kan.
VPN kan presentere oppskriften på «gammal mann som spelte på Vål’enga for lenge siden snakker til TV»:
1: Ha store briller
2: Du må ha grått hår
3: Si noe om situasjonen og at ledelsen har gjort en feil
4: Le litt og fortsett med å si at det må gjøres noe
5: Fortell hvodan ting ble gjort i gamle dager
6: Le litt mer og gjør det mulig for TV-kanalen å kryssklippe inn en leder som snubler eller faller eller bommer på ballen
7: Krev at noe må gjøres
8: Dersom du blir spurt om hva som skal gjøres skal du svare:
«Nei, jeg er jo bare en gammal kar, og det er jo ingen som hører på oss gamle lenger.»
Pre Aafk – VIF
Det er kamp til vanlig tid klokka 18.00 på søndag. Det er bare å reise seg, støtte laget og holde seg fast i sidemannen dersom trangen til å legge seg ned og spille død blir for stor.