Mange mener mye om dagens Vålerenga. Thomas fra Simensbråten har tatt utgangspunkt i målsetningen om at VIF skal være ledende i Norden, og unike i Europa. Han avslutter med tanker om hva som må ligge i bånn for å ha håp om å nå disse målene.
Mye positivt
– Ny stadion er på vei!
– VIF har kontroll på økonomien
– Ingen spillere har kontrakter som går ut i år
Men dessverre er det mye negativt å sette fingeren på eller stille spørsmålstegn ved:
Ledelse
– Aalbu slutter. Hvem tar over?
– VIF har krympet antall stillinger i klubben. Er VIF godt nok dekket?
– Står VIF nok på for å få realisert ny stadion så fort som mulig?
– Er ledelsen for opptatt av å tjene penger?
– Er Hafslund for fremtredende i ledelsen?
Trenere
Både Martin og Toro er nye på dette nivået. Spillerne er fornøyde med Toro, men hva med Martin? Burde han konsentrere seg om enten å være spiller eller manager?
Spillerne virker dårlig trent
Spillerkjøp
Av de spillerne vi har kjøpt de siste årene (og det er mange), har alt for få slått til. Hederlige unntak finnes, men det er tydelig at VIF er altfor opptatt av å kjøpe navn. VIF burde se på Arsene Wenger og hans innkjøpspolitikk, se hva han får til med mindre midler enn sine hovedkonkurrenter. Han kjøper spillere til et system, spillere som virkelig fungerer sammen.
Spillerne
I keeperduoen Perkins/Bolthof har vi solid dekning. Med Larsen som vi hentet fra Lyn, som tredje valg , er vi godt dekket der også.
Forsvaret har vært VIFs store styrke de siste årene. Hvert år er vi i tet for færrest innslupne mål, og her skal både forsvar, keeper og spillersystem ha ros. Men det sistnevnte har i stor grad skylda for dagens frynsete defensivt spill – sammen med utskiftninger i forsvarsrekka og ustabilt backspill. Det store problemet – som få har diskutert til min store overraskelse – har vært oppbygning av spillet fra forsvar. Om Martin ikke setter i gang spillet, så blir det slått langt UTEN mål og mening. I sølv- og gullsesongen hadde vi spillende backer i Hovi og Brocken, noe som var svært viktig for spillermønsteret. Kun Jepsen er i nærheten av disse to, men han sliter ofte i en-mot-en situasjoner.
Midtbanen er selve nøkkelen til årets dårlige spill. Den sentrale midtbanen i Martin, Hæstad og Strand har mislykkes totalt, og er ikke i nærheten av sitt toppnivå. Allikevel, selv om de ville ha vært på toppnivå, så holder det ikke for å treffe målsetningene våre: Ledende i Norden og unike i Europa. Tempo er stikkordet, og det er intet synonym med noen av spillerne. Hæstad er en god ballvinner, og Martin er en god ballfordeler. Hva med offensive løp? Hva med drivkraften til Grindheim, som kunne ta med seg ballen og skape noe? Slikt har vært totalt fraværende, og da blir spillet altfor primitivt.
Offensivt er VIF faktisk godt dekket, i motsetning til tidligere. Supportere og bedrevitere har lenge krevd en spiss som scorer 15 mål, noe som er spesielt i og med at VIF scoret godt med mål i medaljesesongene. Bengt, Moa, Daniel, Bojan og Shelton er alle kreative typer som kan skape farligheter på egen hånd. Allikevel må det stilles spørsmålstegn ved samhandlingen i angrep. Undertegnede har selv hatt Toro som trener, og selv om Mike Speight er ansvarlig for det offensive, burde Toro’s angrepsmønster ha blitt drillet inn på en helt annen måte. Det er kun ytterst sporadisk VIF har vært gode offensivt; 3 minutter mot Lyn, 10 mot Fredrikstad og én omgang mot Viking. I Lillestrøm-kampen scoret VIF på dødball, og det var hard jobbing og et Lillestrøm i kollaps som lå til grunn for seieren.
Alt i alt er jeg skeptisk til troppen slik den ser ut nå, altfor mange er for like i spillestilen og spillerkjøpene virker heller sporadiske. Troppen må renskes opp, og Martin har helt sikkert andre tanker nå enn da han tok over. Et spillende forsvar i et VIF lag med samhandling er nøkkelen til utgangspunktet i dette skrivet:
VIF skal være ledende i Norden, og unike i Europa !
Thomas U. Pedersen
Simensbråten