Vi står sammen og kjemper og vinner til slutt!
Et av nyttårsløftene våre i år var å gi dommerne fred, ikke synge taktfast med i dommerjævel-koret, i det hele tatt få slutt på den unødvendige utingen som kalles dommerhets. Vi har sprukket tre ganger. Hver gang for samme mann, klovnen Eddie som Gabardinmannen ynder å kalle ham i bloggen sin. Hver gang han dømmer oss, kommer det et håpløst rødt kort. Mannen har fått karantene én gang, nå håper vi forbundet setter ham på sidelinja for godt.
Er vi helt aleine om dette synet? Siden det er Vålerenga Edvartsen har skada mest, er det lett å anta det. Men, nei. Vi får støtte av flere eksperter. Sånn sier Drillo det til TV2-sporten:
– Jeg har sett utvisningen to-tre ganger, og jeg håper det finnes folk i fotballforbundet som er voksen nok til å gi Edvartsen rødt kort – og en god del kamper.
Om du ikke er oppdatert, kan du se på situasjonen som førte til det røde kortet på data-TV.Her for eksempel.
Eddie-boy selv er klokkeklar overfor TV2:
– Vålerengaspilleren kommer inn seint, han utsetter motspilleren for fare gjennom den taklingen og ergo er det voldsom opptreden – og da er det i henhold til regelverket rødt kort.
– Alle spillere i Norge må få lov til å mene hva de vil om mine dommeravgjørelser. Jeg gjør så godt jeg kan, og må vurdere det ut ifra min vinkel og min posisjon. I dag var det en voldsom opptreden og et rødt kort.
Ja, ja, Svein-Erik. Det er greit nok at du gjør så godt du kan. Men dette her kan du bare ikke. Kan du ikke liksågodt kaste inn håndkle, si opp dommergjerningen og finne deg noe annet å fordrive fritida med. Og til forbundet: Om dere virkelig mener noe med det å kjempe mot tiltagende dommerhets, ja da bør dere holde Edvartsen langt vekk fra tippeligaen.
Det er ikke lett å finne noen som går ut og forsvarer dommern vår. Det nærmeste vi fant var Dagbladet på nett som lenge var på parti med Edvartsen, men som bytta ut «grisetakling» med «takling» i løpet av natta.
Når det gjelder voldsom opptreden synes vi Glimt-spilleren som ble tøtsja av tåa til Singh, drev det ganske langt i rulling på kunstgraset. Når det røde var klart orka han ikke å rulle mer, og fortsatte kampen fullstendig uberørt i ti minutter før han ble bytta ut.
Vi kan når vi vil
En gang i blant får vi det ikke til selv om vi kan. En sjelden gang i blant gidder vi ikke å få noe til, sånn som mot Viking sist eller mot Molde og Bodø/Glimt hjemme. Men i går var vi nær det helt store. En første omgang med veldig mange gode tendenser som dessverre ble rota bort i ubesluttsomhet i avgjørende trekk eller forsvant i » Åhh-nesten! » TV2 så ikke dette i kampen de selv sendte, og oppsummeringen derfra av første omgang tydet på at Bodø/Glimt hadde føringa og de eneste sjansene. Vi så kampen med kongeblå briller, og tenkte at nå nærmer det seg jaggu godsakene vi fikk til i Stavanger i vår. All mistro til team Martin blåste bort med nordlandsvinden.
VG ruller terninger. Terningkast 5 for kampen i går. I motsetning til røkla som ligger fra 3 og nedover. Det passer med hva vi så. En spennende kamp som toppet seg til en dramatisk slutt. Det midtre kvarteret av andreomgang ble etterhvert såpass kjedelig at dommer’n syns det var på sin plass å hive ut en speller for å få litt action. Dumt det var Singh det gikk ut over, han hadde markert seg positivt hele kampen. Martin var bra, litt ubesluttsom av og til, litt svak skyting, men ingen sinke som tidligere i år. Wæhler var banens beste, Berre dessverre litt svak, men hva annet kan en vente med sånn uvant plass i bakre firer. Litt stilig det derre, forresten: To tidligere toppskårere, Morten og Freddy, på hver sin back-plass. Og like stilig: To seine skåringer hadde aldri blitt virkelighet uten forsvaret vårt: Det lange innkastet fra Freddy som Wæhler til slutt ekspederte i nettmaskene, og Freddy som ekspederte skuddet som aldri nådde nettet, men som ble klarert inni mål sekunder før overtida på fire minutter ebba ut. Gøy at han ble matchvinner i sin tippeligakamp nr 300. Til VIF-TV sier han at det ikke var noen vits å vente særlig mye lenger på å skåre, og fortsetter:
– Det føles som om dette er mitt viktigste mål. Vi viste moral etter utvisninga og baklengsmålet og det var utrolig deilig å se ballen rulle over streken på overtid. Denne oppturen fortjener vi og alle i og rundt Vålerenga.
Ja, dette fortjente vi. Men det vi ikke fortjente var skaden til Moa. VG skriver om at han tråkka over! Om det er tilfelle har Moa enten veldig kort legg eller veldig lang ankel. Det vi så var ispose og bandasje midt på leggen. Vi trodde han ble takla stygt og gaula på rødt kort så vi ikke fikk mere ølservering på pøbben som sendte TV-kampen. Moa sjøl sier til Vif-fotball atbeinet satt fast i kunstgresset, og at det er noe gæernt bak på leggen. Hvor alvorlig dette er får vi vite seinere i dag. Følg med på vif-fotball.
Vålerenga i går, i dag og i morgen
Første helg i oktober er passert. Vi skriver dagbok, du leser den. Leser du ikke det du ønsker vi skal skrive? Har vi ikke skrevet det du leser? Se for deg en bunke Dagbøker. Tenk deg at du har bladd deg femti år tilbake, at du akkurat nå leser :
Dagboka mandag 6. oktober 1958:
Gutta strålte i går. Sagene ble feid av banen med fem i sekken, og Bonden har holdt nullen hele høst. Vi troner på toppen når vi nå går i vinterterdvale, og kan ikke skjønne annet enn at dette laget spiller i toppen av Hovedserien neste høst.
Det er bare å skamrose ledelsen som våget satsinga på unggutta våre. I fjor på denne tida lå vi an til å rykke ned fra landsdelsserien, men med stammen fra juniorlaget som vant Aasenturneringa i fjor, er vi på vei dit vi hører hjemme: På toppen.
Spellet i går var det vanlige: De yngste e’kke så glad i å løpe, da hadde dem vel valgt friidrett. Men å slå pasninger kan dem. Dette var gå-fotball av ypperste klasse, kampen var et eneste langt skoleeksempel på uttrykket: La ballen gjøre arbe’.
Høstens moteord om vårt daglige VIF anno 2008 er negativt ladet. Vi tenker på ord som Sirupog uttrykk som å fløtte bein. For femti år sida var vi positive til gå-fotball. Om gå-fotballen ikke akkurat bør få sin renessanse, så kan vi vel ta til oss et vesentlige moment:
La ballen gjøre arbeidet. Dette innebærer sannsynligvis noe så ukjent som teknikk og pasningssikkerhet, men kan kompensere mye av 2008-årgangens tidvis manglende bevegelighet.
Vi blar videre i fortidas fiktive bunke av gamle Dagbøker:
Dagboka 6. oktober 1968
Da er det over. Vi er høyst sannsynlig ferdig med første divisjon for denne gang, bare et under kan redde oss. Vi har spelt raua i hele høst, det var ikke annet å vente enn at Lyn spelte ball i hatt med oss i går. 2-0 tapet var flatterende for Vålerenga. Lyn tar seriemesterskapet, vi rykker ned. Hvor ble det av etterveksten? Juniorene våre som vant NM i fjor er i finale i år igjen, skal de klare å få oss opp igjen på rekordtid? Eller skal det nok en gang vise seg at de ikke er gode nok på dette nivået.
Det hører med til historien at juniorlaget vårt slo Lyn 2-0 i finalen, men at det ikke ble juniorene som dro oss opp i eliten igjen. Vi raste ned i tredje, og når vi etter hvert krabba oss opp i eliten etter en strålende sesong i 1973, var det blant annet på grunn av veteraner henta fra Frigg og Skeid, Trond Hoftvedt og Terje ”Gubben” Gulbrandsen.
Du må kjenne historien for å forstå nåtida og forme framtida, sa historielærer’n. Jaggu! Her er hva historien har lært oss i dag:
– Det lønner seg å satse på junior og egen stall.
– Det lønner seg ikke å satse på junior og egen stall.
Vi lar fortid være fortid og legger glemselens slør pent tilbake over nådeløse historiske fakta og blar tilbake til nåtiden:
Dagboka mandag 6. oktober 2008
Helga startet oppskriftsmessig. Lørdag tapte juniorlaget vårt 2-1 for Lyn selv om Vålerenga førte kampen i lengre perioder og kom til drøssevis av sjanser som det altså bare ble en skåring av. Sånn er det bare, er du Vålerenga skal du være ineffektiv. Den skal tidlig krøkes etc.
Søndag gikk ingenting som forventet. A-laget vant mot alle odds, mot motvind og mot dommerjævern. Ville gledesscener etter kampen liknet mest på at vi var med i gullkampen igjen, sånn er det å vinne en kamp en gang i blant.
– Nå er det verste trykket over. VIF rykker ikke ned, de kan fullføre fiaskosesongen i serien uten at panikken brer seg de siste ukene. Slik kan de bygge overskudd til cupfinalen mot Stabæk , skriver Dagsavisen
Forsvinnende lite surmuling eller vanlig Martin-kritikk etter denne kampen. Sånn er det når vi vinner en kamp en gang i blant. Ingen latterliggjøring av drøye mål og digre ord, ikke nå når vi har begynt å vinne en..eh..
Helgedagboka søndag 6. oktober 2013
Fire serierunder gjenstår, men kun teori kan frata oss gullet. Tankene går tilbake til fiaskosesongen for fem år sia. Takk til dere som likevel trodde på Vålerenga, som viste nødvendig besluttsomhet etter den grundige evalueringa av 2008. Takk til dere som ikke vaklet eller senket ambisjonene når det storma som verst.
Nå er vi nesten ledende i Norden, i hvert fall i Norge.
Og unike i Europa?
Det e’kke tvil: Det har vi alltid vært!