Ingen tvil! Dette var kampen som setter Stabæks seriemesterskap i skyggen. Utklassing 4-1. Årets beste kamp og spillere som endelig blør for drakta. Perfekt. Bare perfekt.
Vålerenga – Stabæk 4-1 (1-0)
9.11.2008 – Ullevål Stadion
Cup finale
24823 tilskuere
Vålerenga: Troy Perkins (Øyvind Bolthof fra 89.), Freddy Dos Santos, André Muri, Kjetil Wæhler (Erik Hagen fra 82.), Allan K. Jepsen, Lars Iver Strand, Martin Andresen, Kristofer Hæstad, Morten Berre (Harmeet Singh fra 87.), Daniel Fredheim Holm, Mohammed Abdellaoue
Stabæk: Jon Knudsen, Niklas Sandberg, Jon Inge Høiland (Stenvoll fra 88.), Henning Hauger, Christian Keller (Holmvik fra 75), Veigar Pall Gunnarsson (Palmason fra 85.), Daniel Nannskog, Morten Morisbak Skjønsberg, Pontus Farnerud, Johan Andersson, Alanzinho
Mål:
1-0 Mohammed Abdellaoue 30
2-0 Daniel Fredheim Holm 51
3-0 Mohammed Abdellaoue 55
3-1 Johan Andersson 70
4-1 Daniel Fredheim Holm 71
Gule kort: Kjetil Wæhler 64, Martin Andresen 77
Hoveddommer: Svein Oddvar Moen, Haugar
Assistentdommere: Svein Inge Wiken, Kolstad og Hans Christian Stormoen, Årstad
Ingen tvil! Dette var kampen som setter Stabæks seriemesterskap i skyggen. Utklassing 4-1.
Alle som mener resultatet var 1-4, har glemt at Vålerenga etter trekning fikk spille med hjemmedrakter, og etter våre beregninger betyr det at vi hadde hjemmekamp
Det var 24822 tilskuere pluss Thunder. Han bokførte det hele i Thunder-bloggen:
Turen hjem til Norge kosta meg 2000 kroner. Det skulle vise seg å være vel brukte penger.
09.03 søndag morgen ringer telefonen. Jeg har skrudd av 3 vekkeklokker i søvne. Endelig har noen skjønt poeng og de ringer for å vekke meg. Beskjeden er klar. En av gutta mista billetten til Cupfinalen lørdag natt. Høy promille mistenkes å være årsaken. Gutta er uansett i god form, en mann uten billett kan da vel uansett ikke være et så stort problem?
Litt vodka på en halvlitersflaske, drakta over huet og flaska ned i lomma. En annen flaske i baklomma. Kampbilletten er på plass i en lomme som kan lukkes. Jeg skal hvertfall ikke miste billetten. Selvfølgelig forsinka til frokosten med VPN. Etter hva jeg så på lørdag er jeg neppe den eneste.
09.45 Trikken. Nå gjelder det å komme seg ned til byn, skaffe blandevann og finne frem til vorspielfrokosten som skulle være i nærheten av Edderkoppen Teater.
10.15 En 7-eleven sørger for at blandevannet er klart og en pølse blir frokost. Jeg har gitt opp å rekke frokosten. Jeg kom meg hvert fall til Edderkoppen.
Plutselig får jeg øye på han jeg skulle til. Frokosten er tydeligvis ferdig. Utenom de som sov over var det utrolige en person som fant veien til frokosten. Det var tydeligvis en bra kveld og natt på lørdag.
10.45 og turen går nå oppover mot Bislett. Vi hadde lest på forumet at toget skulle gå klokka 11.00. Så når vi kommer opp på Bislett er selvfølgelig toget borte. Det er tydeligvis ikke bare vi som har bomma på tida. Cirka 50 sjeler har samla seg rundt Bislett og vi blir nødt til å starte opp et nytt, totalt uorganisert tog. Vi ser tydelig at Klanstoget har gått før oss. Vi finner en ølkasse og snart ser vi at det er bilkø foran oss idet vi går forbi Ullevål Sykehus.
11.30 og vi nærmer oss stadion. Toget som gikk fra oss tar vi igjen 100 meter før brua som går over t-banen på Ullevål. Så vi fikk faktisk gått litt i toget vi også. Flaskene er tømt og vi ler godt av de små Politihestene som står utafor stadion. “De ser ut som små ponnier i forhold til politihestene i England” kommer det fra kompisen. Helt enig.
11.45 Inne på stadion. Det er cupfinale. Vi må vinne. Forhåpningene er ikke like store etter kampen på Nadderud. Men cup er cup.
Stemninga på F/G stiger raskt. Plassene fyller seg opp og vi står tilslutt så tett som det er mulig. Cirka 4 stykker per sete rundt meg.
“Vi skal vinne finalene, Vi skal vinne igjen….” høres godt. Vi vil vinne denne kampen. Vi får synge Vålerenga Kjerke mens stadion fyller seg opp. Stabæk prøver seg på noen rop over høytalerne, men det blir ikke rare greine. Vålerenga og Klanen eier Ullevål allerede før kampen.
13.15 kampen blåses i gang og stemninga er stor. Det stinker Jegermäister over hele tribunen, bluss har det allerede blitt varsla om over en tekstmelding. Dette kan bli bra. Nå er det opp til gutta på banen. Allerede etter 10 minutter er Moa frempå og setter ballen i mål, men selvfølgelig er det offside.
13.41 Moa får tak i ballen på 16. Et steg frem og pang! Ballen triller ned i hjørnet. Kaos, glede og ekstase. Vi har tatt ledelsen over Stabæk. Ullevål koker.
14.21 2-0. Daniel header ballen over streken. Det tar av igjen. Skal vi klare det her? Gutta jobber skikkelig. Det er deilig å være på Vålerenga kamp igjen. Vålerenga har endelig begynt å spille fotball. Det er trøkk. Dette har vi venta lenge på.
14.25 og Moa scorer igjen. Et herlig mål etter at Daniel har fått med seg ballen fremover i banen og Moa har tatt et løp på tvers av banen. Det hele er bare sinnsykt. Bluss fyres opp. Dette skal vi klare! Det er bare en halvtime igjen. Du ser det på gutta at de vil vinne kampen. Men etter 3-0 så blir man litt late. Vi kan ikke klare å gi fra oss det her?
14.40 Stabæk reduserer til 3-1. Det er fortsatt 20 minutter igjen. Vi kan ikke slippe Stabæk inn i kampen igjen? Etter avspark presser Moa Stabæk helt tilbake. På dødlinja stjeler han ballen og legger hardt inn til Daniel som står på 5 meter. Det ser ut som at han prøver å skyte, men bommer. Dermed tar han like greit og går ballen inn i mål. 4-1. Vi har vunnet Cupfinalen.
Cupfinale 2009 Bluss på BenditResten av kampen blir en fest. Øyvind Bolthof kommer innpå og har selvfølgelig en klasseredning på strek. Jeg finner også han som hadde mista billetten sin. 400 kroner for en ny svartebørsbillett var svaret på alle sorger.
Etter kampen går turen tilbake til Youngstorget. T-banen hopper bortover skinnene på vei mot sentrum. “Vi sporer aldri av”. Unger griner mens sjampanjen poppes. Teltet fyller seg raskt opp, resten av kvelden blir fylt med drikke og sang. Kampen blir selvfølgelig vist.
For meg ble det en tidlig kveld. Et tidlig fly tilbake til England fikk meg tidlig i hjem. Dagen kunne uansett ikke bli noe bedre. Cupgull. Årets beste kamp og spillere som endelig blør for drakta. Perfekt. Bare perfekt