Kampreferat, Rosenborg – Vålerenga, Tippeligaens 1. runde
15. mars 2009, Lerkendal Stadion, 17 600 tilskuere
Årets sesong er i gang. Og det startet ikke helt som forventet for vår del. Vi taper veldig fortjent 0-3 mot Rosenborg. Lenge hadde vi grei kontroll på kampen defensivt, men etter hvert ble det bekreftet alt jeg fryktet: Vi er ikke i nærheten av å kunne styre kampen og vi klarer sjelden å spille oss ut av noen situasjoner.
Kampfakta
Gule kort
VIF: Berre (3), Hæstad (25)
Mål
1-0: Iversen (45)
2-0: Olsen (60)
3-0: Tettey (71)
Vålerengas lag: Perkins (kee), Storbæk, Hagen, Muri, dos Santos. Singh (Andresen 68.), Hæstad, Leigh (Fr. Holm 68.). Mos Abdelloue (Zajic 79.) Moa Abdelloue, Berre
Rosenborgs lag: Jarstein (kee), Lustig, Lago, Dorsin, Demidov, Skjelbred, Annan, Sapara (Strand 74. min), Tettey, Olsen (Traoré 84. min), Iversen (Prica 59. min).
Kampomtale
Årets sesong er i gang. Og det startet ikke helt som forventet for vår del. Vi taper veldig fortjent 0-3 mot Rosenborg. Lenge hadde vi grei kontroll på kampen defensivt, men etter hvert ble det bekreftet alt jeg fryktet: Vi er ikke i nærheten av å kunne styre kampen og vi klarer sjelden å spille oss ut av noen situasjoner.
Til og med ved pause, da Steffen Iversen flakset inn 1-0 til Rosenborg på overtid, hadde jeg følelsen av at vi kunne klare å kjempe oss inn i kampen igjen og klare uavgjort. Men etter hvert ble også Mos sine små rykk borte, og da var det bare Freddys lange innkast som liksom skapte noen sjanser.
Fotball handler som kjent om små marginer. Mos hadde faktisk en kjempesjanse i det 14. minuttet, men Demidov fikk slengt fram et bein og lagde corner. Og Mos ble skandaløst avblåst for offside på stillingen 0-0 i det 38. minuttet. En riktig dommeravgjørelse og han skulle ha fått løpe alene mot Jarsteins mål, og selvsagt kunne matchbildet blitt totalt annerledes. Men sånn gikk det altså ikke.
Det er kanskje mest rettferdig å nevne at Steffen Iversen både headet i tverrliggeren og misbrukte et straffespark for Rosenborg.
Det var helt greit at Rosenborg ledet ved pause, men de var faktisk ikke veldig mye bedre enn oss trass i 6-1 i cornere. Men det var bekymringsfullt at vi ikke evnet å skape mer gjennom samhandling, som det heter. Det ble for tilfeldig.
Andre omgang fortsatte omtrent som i første. Vålerenga maktet ikke å ta initiativet, og et Rosenborg-lag som hadde langt bedre flyt og plan i sitt spill, dog uten å skape særlig store målsjanser, styrte kampen.
Det var imidlertid et lykketreff, ja, et flaksetreff, så det ut som, fra Trond Olsen som sørget for 2-0. Gutten mister jo balansen og faller i skuddet, og Troy står litt feilplassert, og til sammen er det nok til at ballen går inn.
Det var først på stillingen 2-0 det så virkelig håpløst ut. Da kom Rosenborgs beste periode i kampen, og i et kvarters tid så de ut som “gode, gamle Rosenborg som er hele Norges troillunga”. Og det var i denne perioden de rullet opp et praktfullt angrep som Alexander Tettey fikk gleden av å sette i mål. Tafatt VIF-forsvar og vakkert RBK-spill ga altså 3-0.
Etter dette kom faktisk Vålerenga mye mer med i spillet, de etablerte faktisk pasningsspill på Rosenborgs banehalvdel, og kom seg noen ganger til og med innafor deres 16 meter – med ballkontroll. At dette skyldtes at Rosenborg allerede hadde vunnet kampen, er ganske innlysende. For man satt liksom ikke og ventet på redusering og ny spenning i kampen.
Rosenborg fremsto som et solid lag og vil sikkert være alle uavhengige fotball forstå-seg-påere sin favoritt til gull etter dette. De spilte også helt ok, og de er antagelig av de bedre lagene i årets Tippeliga, men de imponerte ikke, altså.
Vålerenga bekreftet at det er langt igjen, og i beste fall kan vi håpe på at ustabiliteten vil gi oss noen lykkelige stunder innimellom. Men på Lerkendal var det langt mellom lykkestundene. Vålerenga savner et spillemønster som de behersker.
Det er nok av folk som vil kappe huet av Vålerenga på grunn av denne ene kampen, men det er ikke denne kampreferentens mening. Vi var ikke gode nok, og vi burde definitivt vært bedre, men det er lov å tape fotballkamper mot gode lag.
Men Martin vet nok også at han ikke har all verden av tid på seg til å plukke poeng. Han får det veldig mye enklere med seier hjemme mot Aalesund.
Årets første spillerbørs:
Perkins 4
Storbæk 4
Hagen 4
Muri 5 BB
Dos Santos 4
Singh 3
Hæstad 4
Berre 3
Leigh 3
Mos 4
Moa 4
Innbyttere:
Andresen 4
Fredheim Holm 4
Zajic For kort tid