Akkurat nå utkjempes en krig i fotballnorge. Den foregår mellom klubber, supportere og forbund. Noen lever i den tro at det kun dreier seg om retten til å blusse i tide og utide, dessverre er den langt viktigere enn som så.
Norges fotballforbund er summen av alle Norske fotballklubber. Til funksjonene i NFF velges representanter fra fotballtinget, det som kan sies å være klubbenes hovedkonferanse, og disse representantene ansetter i sin tur administrasjonen.
Dette fotballtinget skal ivareta særinteressene til samtlige klubber enten de spiller 5. divisjon i Finnmark uten andre tilskuere enn et par pensjonister, eller om klubben omsetter for flere hundre millioner kroner og spiller for godt over 10.000 tilskuere i hovedstaden annenhver uke.
De lover og regler som NFF forvalter er også et resultat av fotballtinget, vi er derfor avhengige av at klubbene i alle divisjoner forstår hva denne tribunekampen går ut på.
På den ene siden dreier kampen seg om hvor fornuftig det er å sanksjonere mot klubber ved å trekke dem i poeng for handlinger supporterne gjør, dernest er det en motstand mot å kneble supporterne.
Fraværende kommunikasjon
Hva sanksjonene angår skal man vel være passe skakkjørt for å se det positive i å fordele poeng andre steder enn på fotballbanen. Men faktum er at det ikke åpnes for særlig andre muligheter enn å trekke poeng dersom domsutvalget til NFF ikke føler at bøter har den tiltenkte preventive effekt. Kreative mennesker kan sikkert komme med mer eller mindre gode måter å sanksjonere mot klubbene som straffer supportere mer direkte enn poengtrekk.
Kamper for tomme tribuner og hjemmekamper som avvikles på baner et godt stykke unna klubbens egentlige hjemmebane, har vært nevnt, og det finnes mest sannsynlig et knippe andre sanksjonsmåter som rammer supporterne mere enn den rammer klubben.
Utfordringen er å få fotballklubbene på banen til å reise nye forslag for fotballtinget. Klubbene bør heller ikke la iveren etter å sette velfunderte straffer ut i livet løpe helt av med seg, diskuter det med supporterklubbene og la Norsk supporterallianse holde et partsinnlegg på fotballtinget.
Ved denne fremgangsmåten vil en ny sanksjonsmodell ha stor gjennomslagskraft og trangen til pubertale opprør forsvinner mest sannsynlig.
I det hele tatt er kommunikasjon mellom alle deler av fotballnorge, hvor supporterne er en naturlig del, nøkkelen for å få på plass et regel- og sanksjonssett alle parter lever godt med.
Dette bringer oss inn på andre del av kampen, den som gjelder marginaliseringen av supportere som vi tidvis er vitne til.
På Åråsen ble det i fjor innført forbud mot alt som kunne lukte av ultras. Argumentet var at dette var til det beste for supporterne, man tenkte kun på deres egen sikkerhet. Senere på året ble det kjent at styret i FK Start forsøkte å kuppe årsmøtet til Menigheden ved å få inn sin egen representant i supporternes styre. Uten at argumentasjonen rundt denne situasjonen er alt for godt kjent, er det ikke vanskelig å tenke seg at hensynet til supporternes beste kunne bli en tale til media.
Også i hockeyen har vi sett en lignende knebling der Vålerengas Kjær innførte forbud mot tromme i Jordal noen timer før siste, og avgjørende, finale i NM. Her ble det også argumentert med sikkerhet, supporternes sikkerhet.
Forbud for vårt eget beste
Vi får altså servert diverse forbud med jevne mellomrom, alt under dekke av å være for tribunesliternes sikkerhet og komfort. Strengt tatt er det i henhold til NFF sine sikkerhetsinstrukser heller ikke lov å stå på en sittetribune. Med andre ord står blant annet Klanen ulovlig på Postbanken- og Bendittribunene på Ullevål. Spørsmålet om når disse får beskjed om å sette seg ned, for deres egen sikkerhet og komfort, trenger derfor ikke være langt unna. Og om man nekter blir det poengstraff.
Flere av de ledende supportergrupperingene i Norge mener derimot at potensielt farlig aktivitet kan utføres på en forsvarlig måte.
Tilbake i mars 2008 forfattet representanter for Enga Tifo og Fugla-Tifo et forslag til endringer av regelverket rundt bruk av pyroteknisk materiell. I naiv tro på demokratiske prosesser ble forslaget oversendt Norsk Supporterallianse som i sin tur fremla dette formelt overfor NFF som et forslag fra sine medlemsklubber.
Dette forslaget er blitt trenert fra forbundet sin side og i realiteten aldri blitt behandlet. Dersom NFF ved fotballtinget i det minste behandlet saken, for så eventuelt avvise den etter rette prosedyrer, ville en vært spart for mye av den frustrasjon og opportunistiske stemningen som regjerer på mange tribuner i dag.
Hvor er media?
Alt i alt er det skremmende fravær av de som i det hele tatt diskuterer med supporterne. I det store og hele virker det som om kommunikasjonen mellom de fleste fotballklubber og supporterforeninger er god, men klubbene er tilsynelatende uvillige til å fremme supporternes synspunkter på fotballtinget, og Norges fotballforbund synes ikke det er bryet verdt å utveksle mer enn høflighetsfraser med Norsk supporterallianse.
Hvor er Davy Wathne, Mini Jakobsen, Esten O. Sæther og Morten P. som ellers mener så mye om det meste som foregår innen fotballen?
Dersom Norges fotballforbund ikke snart kommer på banen og deltar i en konstruktiv debatt om fremtidens supporternorge, vil utviklingen være ett av to:
– Tribunesliterne holder seg på puber for å dyrke supporterkulturen og overlater stadion til folk som gjerne sitter musestille med hendene i fanget.
– Utviklinga tar samme retning som i Sverige hvor det flere ganger i året er fullt kaos og stemningen alt for ofte er utrivelig.
Mener klubber, media og Norges fotballforbund virkelig at vi alle er best tjent med dette?
Bakgrunn på VPN:
Dagboka 15. April 2009
Ildens voktere
Forslag til endret blussreglement
Bluss og kluss
La kampene avgjøres på banen
Det ryker
Kjernen stiller ultimatum til NSA
Eurostand 2008
VIF ber fansen skjerpe seg
Diskusjonen om ilden