Litt sein kamp i går kveld og litt sein dagbok i dag. Vi aner en viss forbedring i Vålerengas spill, Klanen tok seg også opp i går. Et par uker til, så kommer kanskje fotballtemninga for fullt? I alle fall så ble det uavgjort 1-1 i en tidvis underholdende kamp mot Brann.
Kampen mot Brann
En lang og for egen del meget slitsom helg krones med kamp mot Brann. Vi begynner kanskje å bli vant til at NFF har solgt sjela, så på tross av et helt håpløst kamptidspunktet kjenner en endelig litt fotballstemning foran kampen. Og det var det flere enn jeg som merket, for det var bra trykk på tribunen, både før og under kamp. Jeg hadde med to spanske venner og merket at det imponerte smilet kom fram hos begge to i det vi inntok triubunen. Og spillerene gjorde heller ikke skam på stemninga, spillet holdt relativ god kvalitet, i hvert fall den første halvtimen.
Men dessverre så falt det hele litt sammen etter hvert. Det vil si, stemningen var fortsatt bra, men Harmeet Sing greide ikke å fylle hullet etter at Martin Andresen ble byttet ut grunnet en smell, ditto når det gjelder Morten Berre inntreden for en forsiktig Mohammed Abdellaoue. Og dermed ble det med de to tidlige målene, ett til hver av lagene. Kanskje like greit? Det synes i hvert fall Tor Ole Skullerud,
– Jeg syntes ikke vi fortjente så mye mer. Vi spilte ingen stor kamp i dag. Totalt var kanskje Brann giftigst, sier han til VG-nett.
Det diskuteres litt i media om Vålerenga kunne fått straffe i sluttminuttene, noe som denne skribenten ikke kan ta stilling til da han sto såpass langt unna at han ikke engang hørte at noen klaget på manglende straffe, men heller ikke de invorlvert partene synes så veldig sure:
– Ja, jeg har en veldig god følelse for den avgjørelsen, sa dommer Per Ivar Staberg før han hadde sett den på tv. – Bjarnason forsøkte å gjemme hendene nesten bak ryggen […] jeg opplever ikke at Brann-stopperens hender er i en unaturlig situasjon, og det må til for at jeg skal blåse straffe der, sier Staberg til VG-nett.
Berre som slo pasningen er i hvert fall ikke bastant, heller selvkritisk.
– Jeg er usikker, men uansett burde jeg fått frem pasningen til Mos i feltet. Noen blåser for den, andre ikke. Vi kan uansett ikke skylde på verken den situasjonen eller den dårlige banen. Vi må begynne å vinne hjemme snart, mener Berre i VG-nett.
Den siste utalelsen kan vi være helt enige med. Det er alfa og omega for Martin Andresens prosjekt at Vålerenga begynner å spille morsom og seierrik fotball hjemme. Kampen mot Brann viste visse forbedringer, men det er langt igjen.
En forklaring er den latterlig dårlige Ullevaal matta.
– Det er vanskelig å spille god fotball der ute, sier Skullerud til Dagsavisen.
Og så kan man lure. NFF er stinn av gryn og vil gjerne bygge luftslott til 50000 tilskuere i Groruddalen. Hva med å legge litt ressurser i gressmatta på Ullevaal? Skal ikke vi tilskuere få igjen noe mer enn noen skvetter med grønn maling som kompensasjon for de ubekvemme tidspunktene som TV-avtalen påtvinger oss? Det er tross alt landslagsarenaen det er snakk om. Det er visst nok fullt ut mulig å gjøre noe med matta, bare ressurser tilføres. Skjemmes de ikke i NFF?