Dagen er ikke hva den kunne ha vært, det er hovedbudskapet i torsdagboka. Visjoner og framtidshåp må andre stå for. Gled deg til en fabelaktig happy end, om du ikke allerede har sovna eller klikka deg videre til et nettsted fjernt fra deg lenge før den gripende slutten nærmer seg.
Det er torsdag. Om vi hadde hatt en normal, norsk fotballsesong som tok hensyn til årstider, is, snø og grasvekst, da hadde det vært tredje serierunde og midtukekamp i går, og jeg hadde hatt noe å skrive om i dagboka i dag. Hadde det vært lov å si opp leieavtalen på Ullevål for at NFF tilbyr oss grønnmalt grus mellom grastuster i stedet for grasplen, da hadde vi spilt for fulle tribuner mot Brann sist søndag. På Bislett. På en strøken grasmatte uten andre arr enn stikksår fra spyd, en og annen flat diskosbulk og i verste fall et sleggehøl. Folk hadde strømma til portene i frykt for ikke å få plass. Sesongkorta hadde gått som hakka møkk. Løpebaner, la gå. Det ødelegger for intimiteten. Men hva er det som er så fordømt intimt med et halvfullt Ullevål? Glemte én ting: Fasilitetene for VIP-folka. Kan ikke matches på Bislett. Ingen leikegrind for fiffen på et stadion som burde vært leikegrinda vår mens vi venta på vårt eget uinntakelige fort på Valle.
Men vi spiller ikke på Bislett. Det var ikke midtukekamp i går. Det er derfor vi ikke har annet å skrive om enn for eksempel at vi kanskje burde ha valgt Bislett. Klart vi kunne frest rundt på nettet og skrevet om hva andre skrev. Eller vi kunne ta en oppsummering av hva som har gått de fleste hus forbi i påskeferiens stille uke.
Jess! Bingo! Der fant vi noe:
Vålerengas fotokonkurranse er i full gang. Månedsvinnerne går til en finale. Vinneren for mars ble kåret Skjærtorsdag. Hunden Frøya Voffer på VIF, og Randi fikk et gavekort og går videre til Superfinalen der hun kan vinne tur til bortekamp med Vålerenga i Europa League. Les mer om fotokonkurransen her. Snart er april historie. Knips i vei, skriv en kommentar og send til post@vif.no. Motivet velger du selv. Du kan jo prøve, men vi tviler på om du kommer særlig langt med et skjerfa bilde av Bislett.
Det fór en ond ånd bak ryggen min, han tjuvtitta i dagbok-kladden og nå tikka det inn en harmdirrende mail:
– Jeg er dønn uenig om Bislett! Vi kjempa knallhardt mot Bislett i sin nåværende form, friidretten vant og vi konkluderte med at Bislett var død som både skøytearena og fotballstadion. Og nå skal vi, som sultne hunder, krype tilbake? Dette vil bare gi skøytenerdene vann på mølla i forhold til Valle, og de vil nok sippe seg til å få gjennomført sin iskalde vilje . Til og med han med sykkelen som vil bruke velodromen kommer til å le seg ihjel!
Bedre å spille et sted med følelse av at det er hjemmekamp og hjemmebane, sier nå jeg. Og ikke før jeg har sagt det, så er den onde ånden der igjen:
– Herregud! Fotballen er blitt en beholder av kjerringer som pimper kamillete og kjenner på eggstokkene sine mens de snakker om disse forbanna følelsene hele tiden. Kan vi ikke få en idrett fri for dill og få på plass litt befriende kynisme? Eneste løsninga er å fore alle med Sobril så vi får satt en stopper for dette følelsespjattet en gang for alle.
En tredjemann har blanda seg i diskusjonen:
– Å velge mellom Bislett og Ullevaal er som å velge mellom pest og kolera. Begge to er noen horeskinnsanlegg. Nye Bislett suger. Gresset er kanskje grønnere, men that’s it. Friidrettssvina fikk det som de ville. Tjue løpebaner og 800 meter fra tribunen i svingen og til gresset. Det er null og nada av fasiliteter der. VIF bokser og slikt dill finnes ikke. Alle vet hva som er galt med det andre skinnet. Jeg blir aldri fornøyd med noen av disse alternativene.
Føkk Bislett!
Føkk Ullevaal!
Jeg gir meg der. I morgen er det fredag. Det nærmer seg helg og innkassering av en ny trepoenger på forskudd i Grenland. Billetter til bortesvingen får du kjøpt ved inngangen, men da er det ikke sikkert du får stå på samme felt som kompisen din som forhåndskjøpte billett i Sjappa. Og i Sjappa får du kjøpt billig transport også, 250 kroner koster bussbilletten.
I forrige runde mot Brann ble det gjort et nummer av at Varg Veum holder med Vålerenga. Skien er et tettsted blotta for levende legender, om vi da ikke skal regne med landsbyens utflytta sønn, Bård Tufte Johansen, men han holder sikkert med Odd. Noe må jo også han ha å le av.
Vålerenga i dag
I dag skal du lese om Vålerenga i morgen. Jeg sitter rørt og tørker gledestårer fra øyenkrokene etter å ha lest kronikken Vålerenga – Fremtidens flaggskip? på nettstedet NorskeFans.com. Jeg likte avslutningen spesielt godt. Plutselig var jeg tilbake til slutten av femtitallet da Bohemlaget lå i startgropa i Østland/Nordre for så å vinne alle fotballhjerter framover på sekstitallet. Og på slutten av det tiåret kom en vennegjeng fra tidlig lilleputtalder på Gulskogen i Drammen stormende. Etter det har det vært så som så med lokal tilhørighet og bohemsprell her til lands. Men nå kommer Vålerenga, skal vi tro Ole Aasheim i Norske Fans. Les hele artikkelen hans. Her er avsutningen:
– Kun spillere fra egen stall, et lag som er samspilte fra de var juniorer og vil kjenne hverandre så godt at flere andre ville fått problem. Ikke bare er dem samspilte, de har bra ballferdigheter og er langt over mange andre juniorlag i Norge. De kan komme til å dominere norsk fotball i mange år og virkelig sette sitt preg. De er Norges fremtidige flaggskip spår jeg.
– De som skal ha det til at Vålerenga er et kjøpelag bør tenke seg om to og gjerne tre ganger. I Lyn skryter man av å ha det yngste laget i Tippeligaen, men har de virkelig vunnet så mye på 40 år? Nei. Det nytter ikke å ha minst snitt om man ikke har kvaliteten også. Jeg sier ikke at VIF skal stille med de elleve over, de må ha innslag av andre nasjonaliteter også, og mer etablerte spillere.
– Jeg spår en stor fremtid for Vålerenga. Dette er Vålerengas fremtid, de som skal bære denne stolten klubben videre på nye Vålerenga Stadion om noen år fremover, hvor flere ”bøtter” skal hjem til Oslo Øst. De skal gjøre som 80 tallets største helter, hente hjem gull på gull og ikke minst knuse Lyn.
– Vi er Vålerenga og vi er Oslos Stolthet. Ungdommen i klubben kommer til å gjøre Vålerenga til et norsk flaggskip. Sann mine ord.