Odd setter stor pris på Vålerenga, men vi skal banke gørra ut av dem likevel. Vi anbefaler NFF å vurdere sharia-lover eller lese Moseboka på nytt for å få bukt med fotballforbrytelser. Og vi lurer på hvilken form for nærhet det er fotballspillere i mellom. På tampen mikser vi en dæsj slekthistorie sammen med vissheten om at Raymond =Enga, og vips har vi en dagbok i dag også!
Prisverdig forsøk?
Søndag tar vi Skjeen i en annen hånd, for ikke å si Skien på en annen fot, og kliner til med tre poeng og nærkontakt med nedre toppsjikt på tabellen. Med tremålsseier lurer vi oss forbi Odd på målforskjell, Odd som ligger á poeng med bronselaget før denne runden. Egentlig har fattige Odd mer enn nok poeng som de har. Det de trenger er penger. Det økonomisk hardt pressete laget har vedtatt å prøve ut stivere priser hver gang de får celebert besøk, og første æresgjest er Vålerenga.
– Det er ikke til å legge skjul på at vi er veldig spent på hvordan dette slår ut, sier billettsjefen i Odd, Roy Haugen, til Varden. – Kampen mot VIF er den første vi forsøker dette på, deretter er det planlagt å gjøre det samme foran kampene mot Brann og Rosenborg. Alle kampene er oppgjør som normalt sett vil trekke godt med folk, vi er spent på mottakelsen fra publikum.
Varden fikk også klanstalsmann Christian Kjellsen til å mene noe om prisakrobatikken:
– Bønda på Skedsmo (Vardens redaktør måtte forklare Grenlands-bønda at det betydde Lillestrøm, vpn-red-anm.) satte opp prisen til oppgjøret mot oss i 2002. Vi uteble og så kampen på storskjerm i Oslo i stedet. Nå blir det ikke slik i Skien, som faktisk ligger på normal supporterpris. Om vi liker at man selger billettene dyrere når VIF kommer? Nei, det gjør vi ikke, men har en viss forståelse for at klubber vil tjene ekstra slanter.
Poenget er at det ikke er bortebillettene som skrus i været når vi kommer, det er billettene for Skiensfolket, og det driter vel egentlig vi i ….
Ja, vi driter i om Odd driter i eget reir og skremmer hjemmepublikummet hjem til flatskjerm i stedet for en å være med på en kamp med såpass mye folk at Skagerak-bølgen for en gangs skyd kan prøves. VPN sitter med en følelse av at pris-stuntet egentlig har helt andre, bakenforliggende årsaker:
1. Vålerenga skaffer bønda større utgifter, bønda blir forbanna og Odd får dermed et hissigere og bedre fungerende hjemmepublikum
2. Det er egentlig ikke snakk om prisøkning. Sannheten er at prisene hittil har vært holdt kunstig lave for å lure folk. Det lavprisverdige tiltaket har vært mislykket, for det har trukket såpass mye folk til stadion så svært mange av dem ikke har fått kjøpt pølsa si i pausen på grunn av uoverkommelige lange køer. Kiosksalget lider. Oppskrudd billettpris, derimot, gir mindre folk, kortere køer og effektivt kiosksalg uten svinn av køståere som returnerer til tribunen før de er forsynt. Og i pur glede over lettere tilgang til brus og kaffe, merker ikke bønda prishoppet i pølsebua. Kiloprisen på pølsekjøtt ryker i været, det legges på ei krone for pølseskinnet og to for lompa, for ikke å snakke om den høyavanserte avansen på sennepen. En ekstra femmer for sennep så folk ikke bare tømmer på i hauger og dunger og søler så alle skjerfa ser ut som gullskjerf etter pause. Det tar seg ikke ut. Likne på Vålerenga. Æhh!
3. Folkehelseprosjekt Grenland:
Prisøkningen ligger på pølsenivå. Dropp pølsa, og lommeboka er like full, men magan litt mer slunken enn etter en vanlig møkkakamp.
Hva skjer’a?
Vålerenga stiller kanskje med alle tre som gikk småskada ut på Ullevål sist søndag. Martin sier til vif-fotball at han fikk seg rumpehøne, og sliter vel litt med det.
Rumpe eller høne?, spør vi.
Ja, takk, begge deler, eller…?
Det er en TV-serie som heter ”En god nummer to”, Martin fikk faktisk servert ener’n i samme slengen. I det hele tatt stusser vi på hva som egentlig foregår når fotballspillere samles. Selv når det skal tas høytidelige lagbilder, ser det ikke ut til at de kan dy seg. Se på utsnittet vårt fra lagbildet på vif-fotball.no. Dette overgår det meste av eksemplene vi har opplevd i straffediskusjonene om unaturlige armstillinger, ballsøkende hender eller håndsøkende baller.
Må noen snart ta styringa? Neida, neida. Vi kjører på med toer uten styrmann:
=Enga #3 straks klar!
Redaksjonen «Toer uten styrmann» i =Enga hviler ikke på laurbærene selv om de vant Gullblekka 2008. Det har vært mange gode tilbakemeldinger på de to første utgavene, og nå er straks #3 klar for salg! =Enga selges fra klokka 19 i morgen lørdag kveld på Bohemen i rein gullblekke-seiersrus. Og Sjappa selger fra mandag. Fanzina koster tjue spenn. All inntekt fra 50 blekker er donert Supportbussen som har en dyr regning å betale. El Fingro & Veggur kødder med alle og alle kødder med dem:
– Intervju med Vålerenga Magasinet
– Intervju med FK Fotball
– Kritisk blikk på landslagsfansen
– Tommy Steines rompe-ekstra…
og mye, mye mer
Redaktørene takker alle de hundrevis av supportere som har hjulpet dem. De tar gjerne imot mer hjelp, det være seg penger, artikler eller hva faen du vil. Send mail til erlikenga@gmail.com.
Odde tall og odde par
Vi husker knapt sist gang vi spilte mot dem i Tippeligaen, Odd Grenland var jo nedenfor grenseland i fjor, men vi vant bare 4-1 i Skien høsten 2007. Om det var det siste hjemmetapet Odd har hatt, er mulig, men slett ikke ikke sikkert. Uansett har ikke laget tapt hjemme siden 2007, så det derre der er det på høy tid å gjøre noe med. Vi har to cupskalper å se tilbake på dette århundret , finalen i 2002 og semifinalen i fjor.
Blant motstanderne finner vi Håvard Storbæk. Oddrane prøver å skryte på ham søskenbarn-status til vår egen Jarl-André. Greit nok, men feil. Det er såpass få søskenbarn igjen fra de dype, folketomme skogene i Trysil til tross for generasjoner med inngifte, så det er lett å få full genetisk oversikt. De to spillerne er ikke fettere, de er tremenninger, det er foreldrene som er søskenbarn.
Finger for finger. Arm for arm.
Vi har ingen tro på mild straff for grusomme ugjerninger. Tromsøs Joel Lindpere blei meid ned på Brann stadion i fjerde serierunde og fikk sin dose tribunegruff i hue da han forlot banen. Han sier selv det var kaffekopper, noen kaller det pappkrus, vi kaller det kaffe-service, så han viste fingeren til den buende Friele-bermen. Det koster ham sju og et halvt laken. Og det bare for en desimeter lang erigert knokkel med skinn, mens Gamsten gikk fri, han som bøyde hele føkkearmen i fleisen på tilskuerne. En underarm med knyttneve er sikkert fire ganger så lang som en fucking langfinger. Konsekvent bøtelegging betyr 30.000 i bot for Gamst Pedersen, med tilleggsbonus for at forbrytelsen ble begått mot sine egne, men for å få slutt på uvesenet en gang for alle, anbefaler vi på det varmeste å vurdere Sharia-lover eller andre Mosebok framfor feige fotballforbundforskrifter. Finn fram øksa. Finger for finger. Arm for arm.
Rørlegger blir ved sin lest?
Onsdag prøvde Dagboka med rette å latterliggjøre nestlederen i Bergen Arbeiderparti, Rune Bakervik, som krevde at Raymond Johansen snarest måtte kutte ut styrevervet i Vålerenga for å spare all energi til jobben som nyvalgt partisekretær i AP. Dagsavisen har fulgt opp, og forsvarer Raymond i artikkelen Partisekretær med ballfølelse. Der skriver Reidar Sollied:
– Einar Gerhardsen hadde fingerspiss-følelse. Raymond Johansen har ballfølelse. Den skal ikke undervurderes. Det spesielle med toppfotballen er de sterke følelsene den drar med seg. Den får vanlige, oppegående folk til å slåss (casuals), den får vanligvis sindige mennesker til å vise glede og sorg, men den avler først og fremst et kolossalt frivillig engasjement. En av Johansens forgjengere, Thorbjørn Jagland, gikk med SIF-skjerf i Drammen og Rosenborg-skjerf i Trondheim. Det går ikke. Raymond Johansen er VIF-gutt, uansett hva han ellers måtte gjøre i livet.
Tiltredes. Bortsett fra én ting, kjære Dagsavis: Er du oppegående når du sloss på Carl Berner?