Nok en gang unngår vi å vinne mot Lyn. Denne gangen oppnådde spillerne det ønskede resultatet med feighet og et søplete forsvar.
Ullevaal Stadion, 21.05.2009 20.00
Tippeligaen 10. runde – 14.048 tilskuere
Lyn 4 ( 0) – Vålerenga 4 ( 1)
Mål:
0-1 Hæstad 34. min
1-1 Obiefule 49. min
2-1 Pratto 54. min
2-2 Hæstad 56. min
2-3 Sæternes 62. min
3-3 Pratto 69. min
3-4 Mos 76. min
4-4 Guastavino 87. min
Gult kort: Sæternes 36. min
Vålerenga: Perkins – dos Santos, Hagen,Muri,Storbæk – Hæstad (72. min Singh),Andresen, Zajic (70. min Fellah) – Leigh (64. min Mos), Sæternes, Berre
Lyn: Dahlin, Simonsen, Berntsen, Sigurdsson, Stefanutto, Knudtzon, Ihugba, Obiefule, Guastavino, Holmen, Pratto
Hoveddommer: Brage Sandmoen (Nesbru)
Assistentdommere: Jan Petter Randen (Kongsvinger) og Erik Ræstad (Misund)
——————————————————————————–
Velkommen til nok et referat der vi nok en gang skal gå igjennom en kamp der vi unngår å vinne mot Lyn. Denne gangen oppnådde spillerne det ønskede resultatet med feighet og et søplete forsvar.
Første omgang:
I starten av kampen tilriver vi oss kontrollen over midtbanen. Bojan og Hæstad har noen skuddforsøk som ikke treffer mål og dos Santos har noen søplete forsøk på innlegg og lange baller på Bengt. Lyn kommer i denne delen kun på en eneste tur opp i vår sone og da får de til en slapp heading utenfor.
Etter 18 minutter kommer den første virkelige sjansen. Bengt får en ball fra Hæstad som han klarer å få med seg inn på 5-meteren. Presset og ikke i perfekt balanse får han i vei en lompe som målvakten til Lyn får en håndflate på.
Etter dette glir det litt lettere og mye av det skyldes at dos plutselig leverer noen innlegg med adresse. Etter at et par nye forsøk fra Bengt treffer dos Santos Hæstad og sistnevnte header ballen i en åpen kasse. 0-1 og vi øyner et håp om å vinne mot et lag som er i ferd med å revne på midten grunnet elendig økonomi.
Minuttet senere er det Bojanshow på vår venstrekant. 3-4 skuddfinter og pent innlegg. Berre hopper bakover og får bakhodet på ballen. Utenfor. Hadde det ikke vært for Berre hadde Bengt stått alene på bakerste med en enkel jobb. Den gang ei, for kommunikasjon er så kjedelig…
I hele denne perioden herjer våre to beste, Leigh og Hæstad, med Lyns venstreside og ledelsen kunne vært større, for Lyn produserte knapt nok en halvsjanse denne omgangen. Vi produserte ikke så mye vi heller, men vi hadde mer eller mindre full kontroll.
Pausen ble benyttet til urinade og noen smått løse fotballdiskusjoner oppe under taket på Colatribunen, eventuelt Bend It 5 føkkings jævla ganger om dagen tribunen. Konklusjonen av denne fotballpraten var at de første 5 – 10 minuttene av andre omgangen ville bli uhyre viktige. Vi hadde hatt kontroll. Svina fra vest måtte tilrive seg kampen igjen og moralen deres var avhengig av om vi lot dem overta kontrollen eller ikke.
Andre omgang
Det starter bra. Leigh sender av gårde et innlegg som går i oversiden av tverrliggeren. Minuttet etter starter ”moroa”; Berre blir rundlurt på kanten, en bonde kommer seg ned til dødlinja, Muri ser på ball i stedet for å ta mann og stillingen er 1-1. Så jævla mye for å ikke slippe Lyn inn i kampen igjen. 5 min senere er midtforsvaret vårt igjen i fokus. Et skuddforsøk av Andresen blir blokkert og Lyn måker ballen opp. Panzer klarer kunststykket å tape en hodeduell mot en turner hvis sveis hadde gitt æresmedlemskap i Nasjonal Samling og hvis etternavn først og fremst forbindes med Rolf Hovdens raljeringer med dameturn for en mannsalder siden. Dermed er det Muris jobb igjen å dekke bakrommet. Å se Muri akselerere er som å se et godstog uten lokomotiv. Det går så treigt at du begynner å lure på om det mangler noe essensielt. Om ikke det var nok, så lar han seg rundlure av en finte Boca-reject Pratto lærte på Petter Belsviks fotballskole. Alene med Perkins gjør Pratto alt feil, sett med våre øyne, og ruller inn ledermålet. Der og da trodde jeg kampen var tapt. Vål’engalaget har ikke vist evne til å reise seg så ofte før og jeg synes det er få vinnere i dette laget.
Uansett, jeg vil ikke gi slipp på rollefordelingen i midtforsvaret helt enda. Noen som husker Norge – Italia i VM ’98? Vieri kommer alene med Eggen halsende bak og putter sikkert forbi Grodås. Norge hadde da Johnsen og Eggen i midtforsvaret. Johnsen var en av Europas raskeste midtstoppere og Dan Eggen var Sideshow Bob med duellstyrke. Norge tapte den kampen fordi Johnsen skulle ta duellen på midten og Eggen en eventuell løpsduell. På samme måte slipper vi inn dette målet – og for eksempel 0-1 målet mot TIL. Feil mann har feil arbeidsoppgave. At dere begge i tillegg stinker får så være.
Mot normalt klarer vi å snu kampen. 2 min senere er Hæstad frempå igjen og limer en ball ved stolperota. Som så mange ganger før kom sjansen etter godt forarbeid av Leigh.
Godt forarbeid av Leigh var det også i kampens 61. minutt da Bengt banket inn 2-3 via samme stolperot. 8 minutter etter at Lyn hadde tatt ledelsen var vi igjen i ledelsen. Man har ledelsen, man har et moralsk overtak og man har momentum. Det bør kunne gå an å utnytte et slikt utgangspunkt til sin egen fordel. Dessverre velger våre utvalgte i stedet å finne stadig nye måter å drite seg ut i forsvar på.
Før det hadde gått 70 minutter var det klart for 3 tabber i rask rekkefølge. Muri og Panzer kan ta ut Holmen inne i feltet, men begge velger å kaste seg ned slik at Holmen enkelt kan løpe korteste vei til dødlinja og legge inn. Foran mål står Pratto og dos Santos. Dos Santos synes unaturlig nok at det virker unødvendig å markere Pratto og tar noen steg vekk fra ham. Resultat: 3-3. Bare disse involveringene skulle tilsi at de involverte ikke spiller neste kamp. Vi kommer garantert til å se dem alle igjen.
I det 77. minutt får vi et frispark vi aldri skulle hatt, og Fellah, som har kommet inn, prøver seg på en frekkis ved å skyte lavt i håp om at muren skal hoppe. Det gjorde de ikke og det hele ser teit ut, men han får ballen tilbake og akkurat som da Martinez putta i cupen så tar han en Maradonavipp inn i bakrommet og etter noe klabb og babb så putter Mos. Målet var visstnok en soleklar offside. Siden dette var mot Lyn så var det ekstra kjærkomment med et realt offsidemål.
Uansett, tro kan flytte fjell og rævva forsvarsspill kan tape kamper. Et par minutter før slutt knoter Perkins det til. En elendig utboksing og en Lynspiller kan enkelt pirke ballen i tom kasse.
Halleluja! Kampen blåses av og vi har nok en gang unngått å vinne mot denne møkka. Sett i etterkant så var det kanskje taktisk vanvidd å legge seg bakpå når vi ledet, da det er bevist at vi ikke evner å forsvare oss. Ved siden av Hæstad og Leighs spill så bestod det eneste høydepunktet av at jeg for 2 øl før kampen fikk et glimt av kløften til Linn Høiestad. Resten er stort sett rævva. Vi slipper altså inn 4 meget billige mål mot et lag som ikke kan score. Vi unngår å vinne mot et elendig lag som ligger på nedrykk og vi har tydeligvis spillere som er tilfreds med det.
Ettersom Lyns økonomiske situasjon er prekær så var dette nest siste sjanse til å slå dem. At de selger billetter til denne kampen og gir bort de til LSK på kjøpet beviser bare at likviditeten nå rett før utbetalingene av feriepenger er sørgelig dårlig. Dette laget får ikke fornya lisensen neste sesong. Det eneste de har å leve for nå er å ikke tape mot oss. Jeg fatter ikke at dere lar dem få ha den gleden.
20. september skal vi ha en seier. Dette handler om å gjenopprette i det minste noe ære. Dere har pisset på oss lenge nok.
Børs:
Perkins – 4
Storbæk – Ikke poengberettiget
Muri – Ikke poengberettiget
Hagen – Ikke poengberettiget
Dos Santos – 1
Hæstad – 7 BB
Andresen – 3
Zajic – 5
Leigh – 5
Berre – 3
Sæternes – 6
Innbyttere:
Mos – 4
Fellah For kort tid
Singh For kort tid