En uke med relevante avisartikler og slitsomme kamper for alle med blått blod nærmer seg slutten, men det er fremdeles nok timer igjen til å helle malurt i begre og spille en kamp. Helgedagboka på en hviledag har knapt tid til å trekke pusten, men undrer allikevel på hvor humoren er blitt av.
Uka vi legger bak oss har vært begivenhetsrik for alle med følelser for Vålerenga. Vi har fått vite hvordan vårt nye stadion vil se ut, i hvert fall sånn i hovedtrekk. Selvsagt medfører det diskusjon om konstruksjonen, men det er litt skuffende at debatten ikke har blitt like stor som etter valget av ny opera, nytt hovedbibliotek eller ny hoppbakke i åsen for den saks skyld.
Av dette kan man trekke slutningen at Vålerengas stadion ikke har like bred allmenn interesse som de ovennevnte, men det har det jo. Saken er vel mer at allmennheten ikke engasjerer seg så mye i hva som skjer på tomtene øst i byen, hvilket betyr at vi kan gjøre akkurat som det passer oss her borte. Og det passer oss vel bra?
På bølgende blå
Vi ble også gjort kjent med at man har forhandlet om ny leieavtale på Ullevål og valgte Color Line som arena. Her må hjernen holdes litt mer enn middels vatra, slik at en ikke går i fella og tror Vålerenga har valgt Color Line stadion for sine hjemmekamper, derimot var det Color Line sin båt (de har båter også) til Kiel som var arena for forhandlingene om å benytte Ullevål som hjemmebane noen år til.
Mye tyder på at partene er blitt enige da det strengt tatt ikke finnes andre alternativer for Vålerenga enn Ullevål, og for Ullevål finnes det heller ikke andre kunder enn nettopp Vålerenga.
Enkelte vil vel peke på at Lyn også er kunde, men det varer vel bare noen måneder til.
Når du må selge reklameplass på spillernes bryst og på en hel tribuneseksjon for en sum som tilsvarer årslønna til en passe tarvelig jurist, veit du at det nærmer seg slutten. Spørsmålet blir om man er for livsforlengende behandling eller aktiv dødshjelp.
Mannen med ljåen loffer rundt på vestkanten uansett.
– Leter etter ny midtstopper
Når Lyn først nevnes, fikk vel de fleste med seg at årets første derbykamp gikk av stabelen på torsdag. Resultatet er skikkelig ufjortent siden Vålerenga putta når de egentlig var i offside og burde derfor anmode forbundet om å bli trukket ett poeng, mens Lyn får tre poeng.
Det står i hvert fall flere steder på internett, så da må det være sant.
Piss meg i øret.
Ingen grunn til å dvele stort ved den kampen lenger, det er bare å konstatere at Vålerenga sliter i forsvar. I en pressemelding fra Aftenposten kan vi lese at Toro sier følgende:
– Martin (Andresen) har sagt at vi leter etter en ny midtstopper. Utover det vil jeg ikke si noe.
Så det sier Martin i følge en Toro som ikke vil si noe. Så alle som mener folka på Valle ikke ser hva alle de som mener noen ser, de må heretter mene noe annet.
Dermed benytter en del anledningen til å mene at Stefan Strandberg burde startet mot Lyn, og i hvert fall må starte mot Strømsgodset.
Ærlig talt! Har du såpass engasjement at du gidder å uttale deg på internettet om Vålerengas spill bør du også få med deg når spillerne våre er på jobb for landslaget.
Når forsvant det gode humøret?
Vålerenga og Klanen har vært viden kjent for uhøytidelighet, sjølironi og galgenhumor. Nå er alt blodig alvor, og mye av moroa er i ferd med å forsvinne.
Vi har lagt bak oss noen år der mange mener spillet er dårlig, spillerne ræva, og eneste grunn til å møte på kamp utelukkende er plikt med en liten dose kameratskap på puben i forkant.
Mulig angrepsspillet var feiende flott og velstanden florerte frem til 2002, men vi må ta inn over oss at vi heller ikke har rykket ned siden den tid. Derimot har vi fått noen mesterskap og medaljer i lomma. Spørsmålet blir da hvorfor dette har gjort oss til kravstore fuglunger?
Enkelte drives av plikten de føler for å gå på kamp, andre av kameratskapet de har på puben. Har dere virkelig en plikt til å opptre som sutrepikker på tribuna ved siden av de som møter av fri vilje? Hvilke sanksjoner vil dere bli møtt med om dere ikke er til stede og sprer dårlig stemning?
Antagelig vil det ikke skade, verken for publikumssnittet eller stemninga, om det atter engang ble mer optimisme, humor og sjølironi igjen. Sånn som det var før, i gamle dager.
Troppen er klar
Uka slutter ikke før i kveld med kamp mot Strømsgodet, enda en klubb som sliter med likviditeten. Foruten alt det andre de sliter med. Vålerengas laguttak, som du også finner på klubbens sider, ser sånn ut:
1 Troy Perkins, 30 Øyvind Bolthof, 3 Allan K. Jepsen, 4 André Muri, 5 Erik Hagen, 6 Freddy dos Santos, 8 Martin Andresen, 11 Morten Berre, 13 Jarl André Storbæk, 14 Bengt Sæternes, 17 Mohammed Fellah, 19 Dawda Leigh, 20 Mostafa Abdellaoue, 23 Kristofer Hæstad, 25 Mohammed Abdellaoue, 26 Bojan Zajic, 28 Harmeet Singh, 33 Amin Nouri
Antagelig betyr dette at en eller annen må ut for å gi plass til Moa. Ellers har denne skribenten aldri hatt rett om noe angående laguttak, noensinne, og overlater til disse kvalifiserte personene å synse om det.
De profilløse mot profilene
Om Strømsgodset er det å si at de kommer fra en by som har valgt å plante noen blomster for å virke mindre frastøtende. Å tro Drammensere blir triveligere om du maler et par bygninger, er vel som å anta at Huneren Attila blir et sjarmtroll med skreddersydd dress.
Fotballmessig meldes det at Joel Riddez er tilbake i en tropp kjemisk fri for profiler. De har heller ikke klart å putte flere enn 9 mål denne sesongen, mens Vålerenga står for ufattelige 19 nettkjenninger. Dette er like mange som serieleder Rosenborg, og ingen andre lag har like mange mål foreløpig.
På den annen side har ikke det profilløse Strømsgodset sluppet inn flere enn 13 mål så langt, mens profilene våre har henta ballen ut av nettet 20 ganger.
Ingen andre lag har sluppet inn så mange mål. Følelsen av å lede noe varmer.
Ræ-ræ-ræ ræ. Ræræræræ
Ræ ræ ræ-ræ-ræ. Rær ræræ rær, ræræ ræ-ræ-ræ ræ. Ræræ rær æ ræ-ræ-ræ ræræ-ræ.
Vålerenga i dag
Ikke stå stille!