Vi blir snytt for straffe og vi blir nesten snytt for tre poeng. Bodø kom for å vise frem at de har lært enda mer om å drøye tid, dra ned tempo og i det hele tatt opptre slik som alle drittlag alltid har gjort på Ullevaal. De fikk som fortjent og det gjorde heldigvis vi også.
Ullevaal Stadion, 24.06.2009 18.00
Tippeligaen 15. runde, 7543 tilskuere
Vålerenga 2 ( 1) – Bodø/Glimt 1 ( 0)
Mål:
1-0 Bojan Zajic (straffe) (6)
1-1 Thiago Martins (53)
2-1 Mohammed Abdellaoue (90+2)
Gule kort Bodø/Glimt: Pavel Londak (83), Thiago Martins (86)
Gult kort Vålerenga: Martin Andresen (85)
Vålerenga: Troy Perkins – Amin Nouri, Erik Hagen (Mohammed Fellah fra 68.), André Muri, Jarl André Storbæk – Kristofer Hæstad (Harmeet Singh fra 25.), Martin Andresen, Bojan Zajic – Mustafa Abdellaoue (Morten berre fra 56.), Bengt Sæternes, Mohammed Abdellaoue
Bodø/Glimt: Pavel Londak – Mounir Hamoud, Stian Theting, Alo Bärengrub, Willis Forko – Anders Konradsen, Christian Berg, Thomas Rønning (Runar Berg fra 60.) – Stig Johansen (Thiago Martins fra 46.), Akwasi Oduro (Ruben Imingen fra 73.), Jan-Derk Sørensen
Hoveddommer: Ken Henry Johnsen
Assistentdommere: Kim -Andre Johnsen, Magne Tøsse
——————————————————————————–
Vi blir snytt for straffe og vi blir nesten snytt for tre poeng. Bodø kom for å vise frem at de har lært enda mer om å drøye tid, dra ned tempo og i det hele tatt opptre slik som alle drittlag alltid har gjort på Ullevaal. De fikk som fortjent og det gjorde heldigvis vi også.
Bodø/Glimts trener varslet før kampen at han syntes det var flott at Vålerenga ville underholde og angripe. Vi så hvorfor på Ullevaal. For Glimt handlet det om å trekke tempoet ut av kampen og bare vente, drøye og vente, vente på den ene feilen som kunne gi dem poeng. At Kåre Ingebritsen står etter kampen og mener de hadde fortjent tre poeng gjør meg betenkt over den trenerutdannelsen vi har i Norge. Dere fortjente tre poeng like mye som dere fortjener å være EM by.
La oss se på selve kampen:
Første omgang er en total overkjøring. Vi har ballen mye, uten å skape mange store sjanser mot et lag som forsvarer seg godt. Heldigvis har vi Moa og Moa er helhjerta. Kampen er ca 5 minutter gammel da han blir dratt og felt i Glimts straffefelt. Det er Bojan som tar straffen og han setter den til venstre for keeper. Jeg håper han hadde bedre kontroll enn det så ut, straffen var verken hard eller velplassert, men keeper svømte rundt ved den andre stolpen og vi leder.
Etter målet står man bare og venter. Gleder seg til vi skal punktere kampen og massakrere bønda. Vel, mål nummer to kommer ikke til tross for at Moa finner Bengt på vei igjennom aleine med keeper. Bengt skyter dessverre rett utenfor.
Andre omgang, da kommer vel måla vi venter på. Mål blir det og det kommer etter ca 5 minutter av andre omgang. Vi gjør en serie defensive feil. Først slipper vi mann og lar Glimt slå inn upressa og for å være helt sikre på at vi blir oppfatta som et juniorlag defensivt får faktisk Martins stå helt upressa på syv meter og heade ballen i mål. Ikke bare er det ufortjent og lettvint, det gjør faktisk vondt å se på for alle som har sparka ei pløse rundt på gresset. Det står uavgjort og fra å vente på målkalas sprer angsten for at alt skal ryke.
Panzer byttes ut og Martin går ned på stopperplass, jeg gremmer meg og ser for meg løpeduellene mellom kjappe glimtspillere og Follos store sønn. Martin starter nesten umiddelbart med å forære Glimt ballen, men sammen med Muri får de avverga sjansen. Offensivt funker imidlertid byttet og vi bygger opp angrepa våre langs bakken i flere trekk. Omgangen byr på mange sjanser og en straffesituasjon der du må være full av komplekser og gule, grønne og grå stær for å mene noe annet enn at bønda handser i eget felt. Så klart er det at Bojan stopper opp tre-fire meter fra mål og venter på at pipeblåseren skal gjøre jobben sin. Dumt av Bojan og latterlig av dommer og linjemann. Det er ikke summen av straffer i en kamp som skal avgjøre hvor vanskelig det er å få straffe, men summen av straffeforseelser.Det må naturligvis også gjelde for små drittlag, like mye som for norsk fotballs giganter, Ingebritsen.
Allikevel er det bønda som kommer til de største sjansene på slutten av omgangen, gamle Runar Berg er et medisinsk mirakel som ikke brakk lårhalsen der han kom skliende inn foran mål på overtid. Hele Ullevaal holdt pusten da den gamle mannen var bare en vorte på stortåa unna å rekke innlegget fra Sørensen. Lettelsen over å ha berga ett poeng hadde ikke sluppet taket da Fellah bestemmer seg for å gi oss et magisk øyeblikk. Han mottar en pasning på brystet samtidig som han vender, i det ballen treffer bakken bak ryggen på han slår han ballen med undersiden av foten til Moa. Moa er Moa og setter den trygt i hjørnet. Fy steike så deilig.
Tre poeng, mål på overtid og en sinnsyk pasning. Bare pasninga var verdt sesongkortet. Det er noe spesielt med Fellah, du ser det allerede på oppvarminga. Det lyser av hele gutten at han skal inn, ikke å prestere, men inn å ha det moro. Det lyser spilleglede, kombinerer du det med ferdigheter fra øverste hylle, så har du mannen som skal få publikum tilbake på Ullevaal.
Ellers er det herlig å se Nouri vokser for hver kamp og det samme må sies om Moa. For hver kamp blir glimta av klasse lengre, større og hyppigere. Måtte vi ta oss råd til å beholde den mannen ut høstsesongen om ikke annet for å synliggjøre at vi har ambisjoner.
Tre poeng for hovedstadens stolthet
VPNs terningkaster oppsummer slik i spillerbørsen:
Perkins 5
Nouri 5
Muri 5
Hagen 3
Storbæk 4
Andresen 5
Hæstad 5
Zajic 6 BB
Mos 3
Sæternes 5
Moa 4