Det er krise, og det er kampdag. Ikke bare en vanlig kampdag, men vårt siste håp om et lenger Europaeventyr.
En skikkelig kjip kombo, det. Ellers messer en lang dagbok om Panzer, Strandberg, Fuenmayor, Muri, busser, øl og en fin blogg.
PAOK – Vålerenga
Vi har dessverre ikke all verdens utgangspunkt etter hjemmekampen. Og vi møter et godt fotball-lag på deres beryktede hjemmebane. En hjemmebane som i motsetning til norske stadioner i Europakamper er utsolgt, visstnok. Det sier vel forøvrig alt om norsk mentalitet: at de internasjonale kampene ikke er verdt å se på. Om publikum tenker sånn, er det så rart at spillerne ikke gir alt? Og er det da så rart at norsk fotball ikke akkurat tar sjumilssteg fremover? Tar man ikke Europa på alvor blir man ikke bedre enn det Tippeligaen er idag… Jeg håper iallefall Vålerenga gir en innsats som gjør at vi kan se med stolthet på kampen.
Troppen inneholder følgende spillere:
Troy Perkins, Gudmund Taksdal Kongshavn, Panzer, Martin, Mario Roberto Martínez, Berre, Sæternes, Mohammed Fellah, Dawda Leigh, Hæstad, Moa, Bojan, Harmeet Singh, Kristian Brix og Amin Nouri.
15 spillere, hvorav 2 er keepere. Det betyr nok at alle får minutter mot grekera. 4 av gutta er blant våre yngre, som har tatt et modig steg opp. Gutta får med denne kampen forhåpentligvis verdifull erfaring som de tar med seg til bakgårdsligaen vår. Heldigvis har vi karer med som har vært ute i internasjonale vinternetter før, om man kan si det sånn. Martin, Bojan, Berre, Panzer og Bengt har jo utenlandske erfaringer i fleng.
Martin sier iallefall det som er riktig å si når kampen ikke er spilt:
– Det er ikke kjørt og vi møter et lag det absolutt er mulig å score på. Det positive med resultatet på Ullevaal er at de kommer til å undervurdere oss der nede, sier han til klubbens sider.
Vi vet alle realistisk sett at det skal holde hardt for å klare dette. Men det er ALLTID et håp vi kan klynge oss til. Og for en legendestatus gutta ville få om de klarte det.
Det verste med vårt lag er jo ikke det offensive, men alle problemene vi har i forsvar. Det blir nok Martin eller Bengt som skal spille bak, og med Brix og Nouri på backen blir dette iallefall offensivt. Tror jeg.
Den defensive krumtappen blir mannen som er skada, men stiller direkte fra sykestua allikevel, Erik Panzer Hagen.
Vi ønsker alle mann lykke til, og at dere gir våre tilreisende en stolt følelse av å være Vålerenga. Vi håper på et nytt Istanbul.
Panzer – min dårlige samvittighet
Jeg er en av sikkert mange som ikke har vært spesielt imponert over Panzer iår. Og jeg har nok gnåla litt om det over en pils eller to. Han har jo vitterlig ikke hatt en helmaks sesong.
Men så viser det seg at han nok har spilt mesteparten av sesongen med smerter i hofta. Smerter som har begrensa spillestilen hans. Det forklarer jo hvorfor han har vært svakere. Man skjønner jo at han (eller klubben) ikke har sagt noe offentlig – siden han har spilt. Man forteller jo ikke om sine svakheter til motstanderne.
Hele saken sier også hvor knallhard mannen er. Etterhvert som skadene ellers har florert har han stilt til dyst. Bokstavlig talt blødd for drakta. Og nå stiller han igjen til en brutal kamp mot hissige grekere. Panzer var en legende forrige gang han var her, og med dette legger han enda en stein på hans bauta for Vålerenga. Beklager mine sure ord, Panzer – jeg visste ikke bedre.
Du gjør meg stolt over å være Vålerenga.
PS! Hvis du lurer på hva som står i banneret vårt:
«Dette er Panzer, han er skadet og han er sint»
Bill mrk: ung og uerfaren sutrer
En som derimot ikke blir en legende i mine øyne denne uka er Stefan Strandberg. I Fevennen ytrer han sin misnøye med at han er sendt på utleie:
– Han sier jeg ikke er klar for å spille i eliteserien, men jeg vet ikke hvordan han kan si det når jeg ikke får sjansen til å vise meg fram, sier han.
Først og fremst skjønner jeg gutten et stykke på vei. Vålerenga er i forsvarskrise og så sender man bort en ung og lovende midtstopper, og spiller midtbanegeneralen på stopperplass. Det virker rart. Men man kan også tenke seg at trenerteamet burde vite om spilleren er god nok. Det er jo jobben dems. Og om de vet beste er det kanskje ikke så rart at man at han skal spille på seg erfaring i Adecco. Så er det også slik at Stefan er ung og lettere kan lokkes på glattisen av journalister, og litt skal han få for det.
Det ser riktignok ut til at han ikke er helt på sutrekjøret heller:
– Jeg har fått beskjed om å bedre duellspillet mitt, og jeg skal stå på og trene, og så reiser jeg tilbake til VIF om en måned.
Bra. Men jeg er for min del alltid provosert av enhver spiller som sutrer i media over styre og stell i sin klubb. Det er illojalt, punktum. Og betyr at man setter seg over klubben. Ikke bli verre, Stefan – bare bedre.
Martin ser forøvrig ikke ut til å være helt glad for det selv:
– Men jeg registrerer at han har en tendens til å sutre i media når han ikke får spille, sier han.
Dagboka ønsker Stefan en god tid på utleie, og ber han bite tenna sammen og krige som en Vålerengaspiller skal. Da ser vi han nok snart på banen for A-laget også.
Og et siste tips til både Martin og Stefan – ikke la journalistene hype eventuelle uenigheter. Ikke svar gjennom media. Snakk sammen.
Det blir kjedeligere for oss som leser avisene, men gud bedre hvor mye viktigere det er at Vålerenga funker bra.
Buss, øl og skyld
En av de rarere artiklene jeg har lest dukker opp i Aftenposten. Det virker egentlig som et turreferat fra Godsetkampen, men så blir det en kritisk artikkel om bussjåfører som kjører Klanen, selger øl og tar overskuddet selv.
Så prøver man å finne hvem som har gjort noe galt: bussjåførene, selskapet som de er ansatt i, eller Klanen.
Jeg skjønner at dette er en sak der vi som reiser ikke skjønner alvoret, siden det er vi som mister ølet. Men det er klart at det er en sånn skattemyndighetssak og lurer i bakgrunnen her. Reglene er brutt og da leter man etter skyldneren. For vår del er det synd at det finnes mulighet for å gi skyld til noen, siden det å selge øl til en tørst klansmann er en god ting, så lenge man ikke tar ågerpris.
Ok at det er en sak. Men er det egentlig en sånn stor sak at Aftenposten syns det er nok til å vri et turref til en kritisk artikkel? Kanskje? Kanskje fordi vi er Vålerenga?
Og kanskje er vi paranoide bare.
Kan vi ikke bare være venner?
En verre og en bedre
Fuenmayors skade viser seg ifølge klubben å være verre enn antatt:
– Vi måtte dessverre oppgradere strekken fra grad en til grad to. Derfor mister Juan rundt seks uker før han kan spille fotball igjen, forklarer fotballdoktor Bjærke på klubbens sider.
Selv om Juan ikke har vært førstevalget i forsvaret er dette kjipt – både for han og for klubben. Alle mann trengs. Og mannen duellerer hardt langs bakken, skyter godt og kan passe en ball.
Derimot går det heldigvis bedre med årets bauta, Andre Muri.
Man trodde han ville være ute i to måneder etter operasjonen:
– Nå har det gått kun snaue tre uker etter operasjonen og han viser store framskritt, så jeg håper og tror at vi har han tilbake mye tidligere enn hva den første prognosen viste, sier Bjærke på klubbens sider.
Det er godt nytt. Selv om jeg gjerne ser Andre på banen så snart som mulig i sin beste sesong ever håper jeg man er edruelig slik at han ikke blir skada igjen. Og så drømmer jeg om en sesong i 2010 der en hofteoperert og frisk Panzer moser indreløpere og vinger langs bakken og utover sidelinja mens Muri dominerer luftrommet, selv mot Ivers, Rushfeldt og Kovacs. Vakker tanke.
Gratulerer, Storbæk
JAS ble igår far. VPN gratulerer. Noen ganger er selv fotball lite i forhold til livet. Vi ser fram til å se en forfrisket far på banen.
Vålerenga i dag
PAOK – Vålerenga, kl 2045.