I dag sier vi velkommen igjen til Bjarni Olafur Eiriksson, og tar gjerne et evig farvel med Lillestrøm. En liga uten lag på L er ikke bare en ønskedrøm, det er en klar mulighet.
Veiet og funnet for lett eller dyr i 2005, men kanskje på vei inn nå?
Bjarni Olafur Eiriksson er på Valle og viser seg fram for Martin Andresen, leser vi på klubbsidene. VPN skjønner ikke annet enn at den islandske landslagsspilleren har vært her før, og da viste han seg fram for Reka, og siden har ingen sett ham.
Veiet og funnet for lett seinhøstes 2005, men kanskje er forsvarskjempen tung nok nå.
VPNs snushaner har bladd i gamle årganger av Telemarksavisa.
Via gugling og Fotballmagasinet.no fant vi saken om at Vålerenga tester islending. Saken er skrevet av redaktør Per Steinar Markussen og den er datert 19/10 – ????. Årstallet nevnes ikke, men detektivene i VPN leser at Terje Hellerud henta mannen en onsdag, og at spilleren skulle se Rosenborgkampen søndag.
Jarles VIF-statistikk ordner resten: Gullsesongen 2005 er eneste mætsj til sånne fakta.
Islendingen kom dessuten med båt til Oslo, det passer med Danskebåt og at han spilte på Silkeborg på den den tida. Gaute Larsen var trener i Odd, og Vålerenga var i beit for en back etter at David Brocken la opp den høsten. Vålerenga fikk ikke islendingen, og valgte heller danske Alan Jebsen våren derpå.
Her er hele saken om Bjarnis første møte med Vålerenga:
Islandske Bjarni Olafur Eiríksson vært i dialog med Odd Grenland, men priset seg selv ut. Nå kan Vålerenga bli neste stopp for Valur-spilleren.
– Vi har kommet med et tilbud, og han svarte med et lønnskrav vi mener er altfor høyt, sier Odds trener Gaute Larsen til Telemarksavisa.
23-åringen brukes mest som venstre back, noe både Odd og Vålerenga er på jakt etter.
– Jeg har akkurat hentet Eiríksson på kaia i Oslo, og han skal trene med oss første gang onsdag. Han skal også se Vålerenga slå Rosenborg søndag. Vi skal ha en ny venstreback, og islendingen er en spennende type som likner en norsk viking i kroppsbygning, sier Terje Hellerud i Vålerenga, til Telemarksavisa.
Hva som enn skjer er han ikke i startelleveren mot Lillestrøm søndag, men han kan vel ha det gøy på tribunen for det.
Hater, hater, hater LSK! Men ikke så mye som Lyn
Vi har tatt en runde i redaksjon for å finne ut hvem vi hater mest og hvorfor. Om VPN er representative for resten av Vålerengasupporterne, ser det ikke ut til at LSK kan pynte seg med å være selve hatklubben vår, LSK er bare en liten klubb vi forakter.
Om det er det som gjør at Vidar Riseth nå vil til Lyn for å hevne seg over at Vålerenga ikke ville ha ham når han lå på kne og bøy seg fram for oss, skal vi ikke si noe om. Det eneste vi kan si er at spillestilen til Griseth antagelig ikke er grisete nok for bøffelflokken langt øst for enga. Espen Søgård og Frode Kippe er bare to grusomme eksempler i en flokk usympatiske, ufine og usportslige spillere. Trenerapparatet er jevnt det samme, uavhengig av hvem de er. I alle tider og i all evighet er Lillestrøms varemerke å spille usympatisk fotball og konsekvent bryte hva som måtte finnes av regler under «Fair Play»-etiketten.
LSK er en ubetydelighet som tror den er viktig og derfor fortjener å være i sentrum. En bondegjeng som tror de bor i Oslo. LSK er plassfyll i tippeligaen. De vil aldri vinne den igjen og er inne i et stadium der de lever for å drite før de sakte feider ut og ryker ned i Adecco. Der treffer de sine egne. HamKam og XXX er naturlige rivaler. Og når bøffelflokken synker lenger ned i gjørma, vanker det besøk til Eidsvold og Sørum, tettsteder Lillestrøm bedre kan sammenliknes med.
Gult er løgnens farge. Galle. Gulsott. Misunnelse. Falskhet.
LSK-draktene avslører klubbens mentalitet, men like fælt eller verre er det at supporterne til Lillestrøm tror støy er det samme som god stemning. Alle som har jobbet på plasser med tunge maskiner vet at støy og stemning ikke henger sammen. Kanskje det er dette som gjør at klubben også er hata i sitt eget bondeland.
Lyn og Brann får mest av hatet vårt, men det fins også dem som ødsler det på Lillestrøms usportslige klubb. Hvorfor?
Ikke noe dumt svar dette:
– Jeg klarer ikke sette fingern på det, jeg har en følelse av at dette er ting jeg ikke styrer selv. Noe rart skjer med meg når jeg ser drakta dems, spillestilen dems eller spillerne de generelt velger seg. Jeg merker jeg blir provosert og jeg merker jeg synes det er digg. På et finurlig vis gir det meg noe å hate LSK. En ventil i hverdagen.
Global oppvarming – er det redningen?
Hat er usunt tror mange som har greie på det. For å bli kvitt det en gang for alle, kan vi bare håpe at de som tror de har greie på konsekvensene av global oppvarming har rett. En av ukas mest oppbyggelige avisartikler, var Aftenpostens sak om hvor store verdenshavene vil bli om ikke lenge. Slik vil sjøen sluke Bergen, er overskriften på en nydelig artikkel med vakkert bilde av Bergens skjebne.
Det er tvilsomt om framtidas strandsone kryper så langt inn i bondenorge at Åråsen utslettes. Men en gang må vel endelig Glomma lykkes. En ny hundreårsflom med Øyern som landets største innsjø, vil gjøre susen.
Naturen gir, og naturen tar. Brann og Fugla borte, bare Lyn igjen. Kan vi håpe på global oppvarming som monner? En med lokal overoppheting som får Sognsvann til å koke over og skolde det som er igjen av unødvendige treningsfelt på Kringsjå?
Nei, Lyn trenger ikke naturkatastrofer for å gå dukken. De klarer det utmerket godt på egen hånd.
Den tid, den glede. Søndag er det Lillestrøm som står for tur. Det burde bli nærmere tjuetusen på tribunen i kampen som forhåpentligvis kan bli Vålerengas siste tippeligakamp mot LSK på lang, lang tid. Men så mange kommer ikke. Til det er Lillestrøm en altfor grå og ubetydelig likegyldighet.
Vålerenga i dag
Sommerquiz på Bohemen klokka 18
Stadionprosjektet er i rute