Å vinne 16 av 16 kamper er intet mindre enn imponerende. Å tape den syvende kampen på rad er uaktuelt.
Damer!
Hva skulle vi gjort uten damer? Det hadde vært en nitrist hverdag for de fleste av oss. (Bare tanken på å sitte i et amerikansk fengsel på livsstid gir meg angst.) Damer er noe av de fineste vi gutta har, noen av oss liker jo andre menn, men de er tross alt i mindretall. Men de av oss som liker damer fordi de er damer har mye å se fram til i åra som kommer.
Ok, da slutter vi sprøytet her og går rett på saken. Vi snakker jo selvfølgelig om Vålerengas damelag. Igår valsa damene over nok en motstander og tok med det sin sekstende strake seier. Vi vet ikke om dette er ny norsk rekord, men for Vålerenga sin del er det garantert det. Målforskjellen er også imponerende: 60 – 11. Det skal mye til for at damelaget ikke spiller om opprykk til 1. divisjon, og hvis man virkelig skal snakke om satsning i Vålerenga så burde man vel sørge for at damene beholder denne plassen og sakte men sikkert gjør seg klare for Toppserien om noen år.
VPN bukker ydmykt til damene som tar vare på vår stolte gamle tradisjon!
Damefotball er kanskje en litt annen greie enn herrefotball, sier vel en del av dere nå. Javel. Har du prøvd å spille mot et damelag som virkelig kan sine saker? Eller møtt ei jente på et guttelag som briljerer?
Det har jeg. Vi hadde ei jente på laget vårt. Hun var tøff, teknisk og lynrask. Faktisk så rask at man måtte ty til ulovlige midler. Her er en liten anekdote.
Da vi var 12 år var hun jo faktisk større en de fleste av oss, og toppscorer på laget. Hun spilte spiss, og motstanderlaga frykta henne. En kar fra Gressvik hadde tydeligvis fått beskjed om å gå hardt til verks av treneren sin. Han dytta, knuffa, takla og spilte på grensa til marsjordre flere ganger. Men dommeren lot det passere. Til slutt la han inn en takling av sorten «klippe-ned-i-knehøyde» og superspissen vår måtte gå av banen med ispose på kneet. Midtstopperen fra Gressvik var tydeligvis fornøyd.
Vi tapte kampen, og treneren vår var forbanna på dommeren, den andre treneren og på slasken som skada «dama vår». Men gemyttene roa seg. Så kom vi inn i garderoben vår. Av åpenbare grunner måtte hun skifte i en annen garderobe, og hun var ferdig dusja da vi kom inn. Da slasken fra Gressvik kom inn i klubbhuset, høy på pæra og stor i kjeften møtte han henne. Jeg veit ikke hva han sa, det kan ha vært «pingle», muligens «fitte» eller noe enda drøyere.
Noen sekunder senere fant han ut at en strak høyre kan slå den største av alle rett i bakken om den som slår gjør det riktig. Etter noen år var det nok jenter som ville spille fotball i hjembygda mi, og dermed var superspissen vår tapt. I dag er hun selv trener for egne unger på et av de mange jentelagene som spiller for klubben, og fortsatt kløpper med ballen i beina.
Herrer…
Vi møter et Stabæk som ble totalt avkledd i sin egen gymsal av spanske stjerner. Valencia knuste all mostand og valsa over Stabæk med 0-3. Stabæk på sin side hadde ingenting å stille opp med, de var dårlige, de var ikke sampsilte, de fant ikke ut av spillet til Valencia og er med dette så og si ute av Europa før eventyret har begynt.
Så dårlig var Stabæks spill til tider at jeg nesten var flau over å være norsk. Ingenting stemte, pasningene var elendige, løpene til Nannskog var halvhjertede og Knudsen var like elendig i mål som han alltid har vært. At det ikke stod 0-5 eller 0-6 etter at 2 x 45 minutter var spilt skal Stabæk være glade for.
Vålerenga på sin side har noe på gang. Vi hører rykter om heltente spillere på Valle som skal sette skapet på plass, som rett og slett skal lage Banos av Nannskog & Co. Og det hadde smakt med en seier nå. Vi er nok en gang underdogs, den eneste underdog som ikke har folkets sympati vel og merke, men dette skal vi klare gutter.
På søndag er det kun seier som gjelder. Hvis ikke begynner noe mer enn ballene å rulle på Valle.
God helg!