Vi brukte opp det meste av raseriet fra kampen på sykkelturen hjem fra Telenor Arena i går kveld, men har spart litt til dagboka. Og da blir det ikke all verdens plass til mye annet. For Vålerenga greide, tross brukbart spill og pene mål, å tape nok en seriekamp, denne gang borte mot Stabæk 3-2.
En gavepakke fra Brage Sandmoen
Nei, jeg skal ikke gjøre noe stort poeng av dømmingen, men ærlig talt turen hjem fra Telenor Gymsal var sterkt preget av irritasjon over det ene (og kanskje de tre) poengene som Herr Sandmoen forærte Stabæk. Og da snakker jeg ikke om straffer Vålerenga skulle fått (for det var ikke straffer), men heller at han går på sleipe Daniel Nannskogs fall in nærheten av Vålerengaforsvarere, gang på gang på gang. Mens tilsvarende, og verre fellinger, av Dawda Leigh blir forbigått med litt vifting. I og med at forskjellen mellom lagene var de to frisparkene er det klart at dommeren var alt for involvert i sluttresultatet til at det kan forbigås i stillhet.
Men, OK, dommeren er det lite man kan gjøre med, og det skal visst jevne seg ut i løpet av en sesong. På den annen side så spiser jeg hatten dersom vi får oppleve tilsvarende hjemmedømming på Ullevaal noen gang.
Sånn, ferdig med den.
Vålerenga og tap og alt det der
Ikke kan vi gjøre noe med dommeren. Dessverre så er det også slik at det er lite en kan gjøre med forsvarspillet i Vålerenga heller, annet enn å klage høylytt i dagboka.
Ærlig talt, her er vi godt i gang med å gi et slitent, daft og uinspirert Stabæk en på kjeften og så slippes det inn tre tullemål. Hvorav to på dødballer som aldri burde vært dømt. Kan det være mer typisk for et lag i solid motgang? Det er i alle fall tegn på en solid systemsvikt i alle ledd på Valle at ingen har greid å ta skikkelig tak i forsvarsproblemene før nå, åtte-ni måneder etter at de ble varslet fra amatørtalestolen Dagboka. Når det er sagt så virker Birger Madsen solid nok han, bortsett fra oppførselen på førstemålet hvor han tydeligvis var falt i staver når pasningen fra midtstreken ble slått.
Vålerenga spiller helt OK fotball, det gjorde vi forsåvidt i en omgang mot LSK også, men taper. Gang på gang. Såpass ofte at en må begynne å lure på hvordan en skal komme ut av blindgaten. VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen har i alle fall brukt helgen til å forberede Martin Andresens avgang. VPN er litt mer usikker, sparker vi Andresen er det flere som burde gå i samme slengen. Og så burde såpass mange bli at en bevarer de tross alt gode trekkene vi ser i laget, som for eksempel skokken av unggutter fra Oslo øst som mer og mer ligner på stammen av noe som kanskje kan bli stort.
(I den forbindelsen må vi sitere noe som ryktes var lagt ut på Facebook av Stefan Strandberg, selv om han ikke er Oslogutt: er så jævla lei denne plassen!!!!! tilbake i oslo in 10 days:))
Martin har tydeligvis lyst å fullføre sesongen: – Jeg vurderer ikke min stilling, det får andre i klubben gjøre, sier Martin Andresen i VG, han fortsetter,
– Jeg vurderer ikke min egen stilling, jeg vurderer kun ting som kan gjøre laget bedre. Og i dag var vi bedre. Vi spilte en god fotballkamp, gutta jobbet hardt og bedre enn på lenge, men det holdt ikke helt inn.
– Vi har vært gjennom dette før, men det er klart det koster energi. All støyen bringer oss ikke fremover, men jeg er komfortabel med å ta ansvaret for klubbens situasjon. Sportslig må vi fortsette å drille forsvarsfireren og jobbe videre med overgangsspillet.
– Fortsetter vi å spille som vi gjorde mot Stabæk, vil vi vinne flere kamper i høst. Jeg er helt sikker på at dette spillet vil holde.
Vi er ikke uenig i noe av det som sies her, men de to neste seriekampene er henholdsvis Molde hjemme og Brann borte, og det er umulig å se bort i fra at Vålerenga står med 25 poeng også etter de kampene er ferdigspilt. Vi tror ikke presset på Martin blir noe særlig mindre etter den utviklingen, rettferdig eller ikke.
VPN har for sin del satt opp Lynkampen som den endelige testen på prosjekt Andresen. Slår ikke Vålerenga Lyn nå, så får vi ikke sjansen på hundre år. På den annen side så blir det vel antagelig slik at om Vålerenga ikke slår Lyn så slår vi følge retning Adecco, og får lov til å møte Lyn to ganger neste år også.
For å oppsummere: Går/sparkes Andresen nå, så blir vi hverken veldig lei oss eller veldig glade. Vinner Vålerenga derimot et par kamper igjen, så lover vi å igjen ta på oss de vanlige rosa brillene vi vanligvis betrakter tilværelsen med.