Det er siste dag i august. Vi tetter igjen vinduet, setter kroken på døra og minnes gjennomtrekken i uka som gikk.
Det var luft i luka forrige uke. Toro og Raymond dro sin kos, og en usmakelig diger fallskjerm bretta seg ut i forskjellig størrelse og vinkler alt etter hvor i Akersgata de så på’n. Den tabloide fotballeksekspertisen fikk til salt på egget hele uka, selv om de stort sett skreiv det vanlige mølet.
Det var luft i luka lørdag. Ikke en jævla kø uansett om du skulle inn på Stadion, ete pølse når du var der, eller drekke øl på Dolly etterpå. Dette var motgangssupporternes festkveld. Eller var det kvelden for de få som ikke er i mot alt?
– … et så labert tilskuertall er mulig å tolke som en protestaksjon. Og jeg tolker det ikke bare som en protest mot svake resultater over tid, jeg tolker det som en protest mot Vålerengas styring og feilslåtte ressursbruk, og da nærmer vi oss en identitetskrise der klubb og publikum står på hver sin side, skriver Truls Dæhli i søndags-VG
Når har idrettspublikum generelt eller fotballpublikum spesielt noen gang tonet politisk flagg og markert uenighet med styre og stell ved å la være å gå på kamp? For et rikt og spennende liv det må være å være proff journalist. Snekre sammen den ene usannsynligheten etter den andre for å gjøre seg fortjent til livets brød. Akkurat som oss som dikter Dagbok, bortsett fra at vi blir trekt i lønn for de samme gjerningene.
Protestaksjon? Det måtte i så fall være mot dem som arrangerer kamper i beste hytte- eller Birkebeinertid. Mot dem som vanner ut ligafotballen og bygger sekstenklubbserie. Mot alle som spiller kjedelig fotball. Med andre ord mot temmelig mange, ikke bare Vålerenga.
Publikum forventer underholdning i en eller annen form når stadionprisene er så drøye som de er. Uteblir moroa, uteblir folk. Så enkelt er det, Truls!
Men vi avfeier likevel ikke alt hva Dæhli synser, identitetskrisa som trekkes fram er eller kan bli reell nok. Men noen årsak til at femten-seksten tusen foretrakk andre ting enn Ullevål lørdag, er det derimot ikke.
Identitetskrisa i forrige uke var det Raymond Johansen som tok seg av. Om alle elsker Raymond eller motsatt, veit vi ikke, men at hovedpersonen sjøl måtte nøye seg med én elsker var jo opplagt. Hadde det vært hvem som helst annen ville vi godtatt forklaringa om arbeidsmengde, kapasitet og så videre og så videre, men ikke her. Raymond Johansen ble skvisa, ikke nødvendigvis av andre, den knipa han satt i oppdaget han helt sikkert av seg selv. Det bør være en viss likhet mellom liv og lære. Johansens delaktighet i å sy sammen fallskjermer (også kalt etterlønninger) i Vålerenga passer usedvanlig dårlig sammen med Arbeiderpartiets syn på fallskjermakrobatikk i et sosialdemokratisk Norge. Vi håper i hvert fall det er sånn det er, og ikke motsatt, at Raymond kom i identitetsknipa fordi han risikerte å blande sosialdemokrati inn i klubben i sitt hjerte.
Når det er sagt: Takk for jobben i Vålerenga, Raymond!
Luft i luka, ja! Fremdeles er det gjennomtrekk, men i morgen er glugga stengt. For Vålerengas del betyr det ikke noe fra eller til. Vi har det vi trenger og kan ikke selge unna noe av det vi har i denne omgangen. Det eneste lille spørsmålet er om Stefan Strandberg spiller andrelagsfotball ut høsten eller leies ut igjen. Sportslig av ham å bestemme seg for å ta opp kampen om fast plass i forsvaret vårt nå som det begynner å bli friskmeldt. Muri snart tilbake. Madsen stadig bedre. Stå på Strandberg! Om ikke annet så skal andrelaget reddes fra nedrykk. Det haster med litt seire nå!
Samtidig med at overgangsvinduet smeller igjen ved midnattstider, venter vi med spenning på hvilke klubber som skulle få kroken på døra for godt. Men vi blir snytt for den gleden. Lyn og resten av økonomisk skakkjørte klubber i Tippeliga og Adecco har alle fått lisens. NFF har vært i det gode hjørnet, vi leste dette på NRK tekst-TV seint lørdag kveld:
– Dersom klubbene ikke har positiv egenkapital innen 31. august, vil de få en utsettelse til 31.desember. Da må klubbene vise til en handingsplan for hvordan de skal kvitte seg med den negative egenkapitalen. Klarer de ikke dette innen denne datoen, vil NFF trekke poeng.
Vi tolker dette som at NFF endelig har innsett at kravene omkring fotballøkonomien ville ført til at altfor mange ville miste lisensen om status pr i dag skulle gjelde. Så mange at hele seriesystemet ville lide når sanksjonene ble iverksatt. Samtidig åpnes det for utvidet bruk av poengstraff. Endelig skal det bli morsomt å lese fotballtabeller før 1. serierunde er spilt.
Vi hadde så smått belaget oss på å vinke farvel til Lyn, men med forbundets krumspring ser det helt opplagt ut at det blir kamp mot vestkantklubben den 20.september. Nei, ikke helt opplagt, forresten. Det er opp til UBC og Ullevaal Stadion å ettergi 6 mill gjeld for at klubben skal unngå konkurs. Foreløpig vender kreditorene tommelen ned. Vær så snill, la laget leve tre uker til så vi får muligheten til å kverke dem før det er for seint!
Vålerenga i dag
Vålerenga 2 – Mandalskameratene kl 1800 på Valle Hovin kunstgress 2