Denne illustrasjonen har ligget ute på VPN nesten et år uten at noen har tatt anstøt. Tankene og innholdet i artikkelen bak bildet er ensidig ondsinnet, mens VIF-spøken om Lynbegravelsen kun er humoristisk motivert.
Men sånn fikk Fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum.
Tok du tegninga?
– Det er drøyt og makabert å begrave noen før de er døde, sier Lynsupporterne
En god del mennesker, ikke nødvendigvis flertallet, ble støtt av den fiktive begravelsen på vestkanten, og da er det greit at reklamestøntet fra VIF og Gelius begraves. På den annen side: Hvor mange ganger har vi ikke hørt eller sett tilsvarende fra revyscener, i TV-eller radioprogram, uten at det reageres.
– Det er drøyt og makabert å holde liv i lik, sier vi
Kostbart er det også. 17 millioner inn i et sluk som vil be om nye titalls millioner ved neste korsvei om cluben reddes i tolvte time. Hvem er tjent med det? Kreditorene? De som har drevet klubben i år og spilt fallitt, eller nye blåøyde redningsmenn som lokkes inn i rottefellabindingene?
Lyn er ene og alene er skyld i sin egen situasjon. Det gjelder ikke minst Langerud som gikk tiggergang i fjor høst for å samle inn halvannen million for fortsatt lisens. Om han ikke hadde gjort det, ville Lyn ha spilt i 2. divisjon nå, og gjenoppbyggingsprosessen kunne allerede vært i gang. I stedet valgte klubben stormannsgalskap. Når det nå sutres over at den store, stygge verden sparker dem som ligger nede, har alle med hjerte for Lyn fullstendig glemt at Lyn-ledelsen med åpne øyne gikk ned i knestående og helt frivillig tok tak for å brekke egen rygg.
– Er det makabert å eie menneskedeler?
Et av Lyn-tiltakene for å skaffe penger før klokka slår tolv, er å legge ut deler av presumptivt lovende fotballspillere for salg. Dette er ikke noe nytt, og heller ikke noe spesielt for Lyn, men tenk litt over det. Spekulering og investering, kjøp og salg, eierandeler i hele eller deler av mennesker. Er det mindre makabert enn en reklamejippo med glimt i øyet?
Takk til aftenpostens Gelius «begraver» Lyn og TV2-sportens Her går Liverød i strupen på Lyn, som tirra oss opp til å skrive dette.
Og her er link til gabardinbloggen Begravelse på vestkanten, skrevet i fjor og fremdeles like aktuell.