Svaret er ikke langt unna. Vi snakker et par – tre uker. Det er like nære som det er sikkert at Lyn rykker ned fra Eliteserien.
I løpet av de neste ukene skal vi gjennomføre den tredje kvaliken på like mange år. Som de fleste som har gjennomført førsteklasse på barneskolen skjønner, er dette året det må gjøres. Ventetiden er over. Vi er nødt til å prestere.
I en situasjon hvor vi vet vi må vinne over Sortland og Byåsen, er det mye som skjer inne i et lidenskapelig fotballhode. Det er mye glede. Glede over å være med på et vinnerlag som har nådd målsetning nummer en, nemlig å vinne. Samtidig er det nervøsitet. Sommerfugler på speed som flakser etter å slippe ut i det fri. Det er et oppkok av følelser, et virrvarr og et mas. Men du så deilig!
Vi føler oss klare. Vi leverer 5-0 på bortebane mot 2. Plassen i serien, Lillehammer. På en humpete gressbane med motbakke vinner vi enkelt. Vi hadde ønsket oss motstand, men jeg har hørt at ønsker får man bare oppfylt til jul og bursdag…
Vi satser mot stjernene og ser frem til noen nervepirrende dager.
Inntil videre får vi bare satse på at alle gode ting er tre!