Start er slutten på en lang sesong som nesten ga oss noe. Om kampen er uten betydning, vekker den likevel mange minner, men hvorfor det får en stakkar til å holde med Lisleby får du lese deg til selv.
Det er siste runde i en rekordlang sesong, en sesong som likevel er en uke for kort hadde det ikke vært for uheldige omstendigheter i søkkvåte Molde i semifinalen. I morgen er det siste natt med gjengen. Vi har holdt ut med laget, bussjåførene har holdt ut med oss, og nå går vi i hi. Men først en liten badetur til det milde sørland. Er det i neste år forbundet vil terminfeste dette oppgjøret sånn at vi kan nyte Hamresanden med sjøtemperatur over 10 grader?
Vålerenga, Start og siste runde vekker mange minner. Det første minnet er fra en strålende oktobersøndag i 2000. Sesongrekord på tribunen, sikkert over 18 tusen på Ullevål der hundrevis ble sluppet inn gratis av sikkerhetsgrunner. Det sto om direkte nedrykk eller kvalifiseringsplass. Reka satt inn straffespark rett før pause, Viikmäe og Bjørkan skåra etter hvilen, og 3-0 til vårs uten at det gjorde annet enn å forlenge Vålerengas elite-liv med en uke. Vålerenga røyk for Sogndal og Tom Nordlie forlot skuta. Kjetil Rekdal fulgte med ned, men skulle komme voldsomt tilbake.
Fem år seinere. Tom Nordlies Start i skjebnekamp mot Fredrikstad i Kristiansand. Reka i tilsvarende for Vålerenga mot Odd i Skien. Glem motstanderne, det var Vålerenga og Start det sto mellom i siste runde enda en gang, men denne gangen gjaldt det seriemesterskapet.
Det gikk som det gikk. Fredrikstad fiksa biffen så vi klarte oss og ble seriemestre med uavgjort mot Odd. Rødbuksene har alltid hatt en liten plass i hjertekammeret mitt siden Snæbbus og Arne Pedersens dager, og plassen ble ikke akkurat mindre i høstmørket i 2005! Men det var ett voldsomt skår i gleden: I kampens hete gikk det veldig galt på Kristiansand Stadion. En luftduell, et hendelig uhell, men Dagfinn Enerlys fotballkarriere var over og livet hans ble totalt forandret.
Og nå er vi der igjen: Vålerenga, Start og siste serierunde. Etter kampen mot Start starter neste sesong. Kampen i seg selv er uten interesse, men som Martin sier, det er viktig å løfte nivået fra fadesen mot Sandefjord og få en god kamp. En seier på Sør Arena er godt å ta med seg inn i vintermørket.
Tilbake til Fredrikstad. Tilbake til Tom Nordlie. For dem er ikke sesongen over. Fredrikstad må sitte igjen. Og nå nærmer jeg meg saken. Jeg ønsker nemlig Fredrikstad alt mulig vondt i kvalik-kampen mot Sarpsborg 08 neste uke, laget som skifter navn oftere enn jeg skifter boxer og som hadde Vålerenga på gaffer’n i tredje runde i fjor når vi ble norgesmestre.
Hvorfor? Jo, rett og slett for at vi skal slippe å møte Tippeligaens mest ufyselige spiller neste sesong. Svensken som faller og skriker og bærer seg for det minste og enda mindre enn det. Monsteret som syns at når det er dags å kveste en eller annen, så gjør han det. Jeg snakker om Abgar Barsom, Fredrikstads skuespiller nummer 77. Han skulle hatt draktnummer 666.
Jeg har alltid holdt Fredrikstad veldig høyt i fotballhjertet mitt, men så lenge Barsom er i stallen velger jeg Lisleby. Så lenge FFK velger taushet og hegner om fotballbølla som med vitende vilje gikk inn for å kveste motspilleren fra Odd, velger jeg å ønske FFK nord og ned. At Keiko følger med i dragsuget er nedrykkstatistisk sett en flott bonus.
Samtidig lurer jeg på hva som foregår i hodene hos NFF. Uten noe regelverk eller tidligere hendelser å holde seg til, innstiller de Oddspiller Kenneth Dokken til 13 ukers straff for ugjerningen hans mot Johan Arneng. Det svartna for Dokken, han har snakket med offeret sitt og han beklager dypt.
Barsom, derimot, fnyser av all kritikk og har ennå ikke snakket med Bjørkøy som ble alvorlig skadet. Odd vurderer å anmelde saken til disiplinærutvalget i NFF, mens NFF selv ikke reagerer i det hele tatt, godt vitende om at det er sånne direkte helseskadende og mulig invalidiserende hendelser utført kun for å skade motspiller, det må slås hardt ned på.
Neida. Det får holde med at NFF intervenerer i småsaker a la nåværende Startspiller Bent Hulsker den gangen han spilte for Vålerenga og daska en motspiller løst på skulderen uten at dommer’n så det. NFF er ikke skapt for å drive forebyggende helsearbeid, i kontorlandskapet på Ullevål har de hendene fulle med å passe på at klubber ikke skal tjene penger.
Haugesund fikk for andre gang på kort tid avslag på å sope inn 150.000 blanke kroner ved å sette opp provisoriske tribuner i skjebnekampen for opprykk i morgen. Forrige gang araberne fikk nei for det samme, var i semifinalen mot Odd for noen år siden. Haugesund ser ingen mening i å ha tusen tomme ekstra seter resten av sesongen, Erik Loe i NFF mener derimot at det er nettopp det som fører produktet fotball videre og gjør det attraktivt for publikum.
Tilbake til Kristiansand og Start. Frittalende Svein Mathisen tar bladet fra munnen og krever at NFF snart begynner å hjelpe klubbene. I gårsdagens rosa sportsbilag i VG ber han forbundspampene slutte å surre og krangle seg i mellom på Ullevål.
– Kutt ut kranglinga og begynn å jobbe, er oppfordringen fra sportsdirektøren i Start. Kun to-tre klubber går rundt økonomisk, hevder Matta, de andre trenger krisehjelp.
Fungerende generalsekretær, Erik Loe, påstår at NFF jobber sammen med klubbene. Godt han snart skal gi seg, sier jeg. Og enda bedre om han tar med seg de altfor strenge lisenskravene når han går, spesielt de som har med anlegg og tribunefasiliteter å gjøre. Eller er han bare veldig, veldig fornøyd med at forbundets harde linje på lang sikt vil fylle andre divisjon med spøkelses-arenaer?
Spør dem på Briskeby.
Silly season er over oss. Sår skal slikkes, budsjetter revideres, klubber skal gå i seg sjæl.
Men ikke fotballforbundet. For dem er det silliness året rundt.
Les også:
Dagboka fredag 30.oktober 2009