Ikke noe koseprat i dag. Kun harde ord for alle penga.
Tippeliagen 2010 – del 1
I kveld er lagene i Tippeligaen 2010 klar. Vi kan ende opp med å måtte dra inn mot de dype skoger, eller nedover mot tjukke L’ær og lange flate ballær i Østfold. Samma hvem som rykker opp egentlig – dette er lag vi skal lage plukkfisk av uansett.
Vår historie er preget av, og vil alltid være preget av oppførselen til klubben fra de dype skoger, hvis navn alltid vil skrives med XXX i vår sammenheng. En mer usympatisk klubbledelse enn den som befant seg der oppe på midt på nittitallet skal man lete lenge etter. Heldigvis har innavl og generelt dårlig genmateriale ført til at det har gått over 10 år siden vi sist møttes i kamp i den ypperste divisjonen i norsk fotball.
Sarpingene har ikke vært i toppdivisjonen sien 1974, og det er faktisk på hengende håret at de er der de er i dag. Om vi skrur tida tilbake noen måneder og begynner å lete litt i minnebrikka så syns vi å huske at laget slet med å få på plass midler til å oppfylle NFFs lisenskrav før årets sesong. Det andre laget har også hatt tynt med penger de siste årene så vidt vi kan erindre. Ser man på arenaene til disse to klubbene, så må man vel kunne mene at dette er et langt steg bakover i forhold til de tre klubbene som har rykka ned.
FFK vil ha den desidert fineste stadion i førstedivisjon, Sarpingene vil ha den jævligste i Tippeligaen 2010, Gjemselunden er en stilas ute på et jorde på et sted der vi som holder med Vålerenga ikke er velkomne. Det er vel en mann oppover i de trakter som liker oss, og han heter Hai Ngoc Tran.
Vi kan ikke se annet enn at utvidelsen av Tippeligaen har medført en utvanning av selve ideen om å ha en serie der de beste lagene i landet kniver om å få spille mot hverandre. Årets serie viste tydelig at det foregikk to kamper i selve kampen om å få spille i Tippeligaen:
Den som handlet om å ta andreplassen etter overlegne Rosenborg. Den som handlet om å ikke rykke ned. Vålerenga på sin siden var heldigvis ikke involvert i den siste delen, men dessverre ikke i den første heller.
Tippeligaen 2010 – del 2
Vi trekker færre og færre tilskuere til kampene, og folk har begynt å miste trua på at vi skal reise oss igjen. For noen år siden da ledelsen bestod av en rørslig kar fra Romsdalen og en annen kar fra samme sted, klarte vi å fylle Ullevaal ved flere anledninger. Tilskuertall over 20.000 var ikke uvanlig. Nå har vi et snitt som gir oss den lite attraktive fjerdeplassen på årets tilskuerbørs.
Det tok 22 år fra vi tok vårt siste seriegull på åttitallet til det neste i 2005. På den tiden gikk vi fra å være det beste laget, til nesten å rykke ned i andredivisjon. Vi tok to cupgull, og vi hadde det faktisk jævlig morsomt til tider. I tida fra midten på nittitallet ble også Klanen til et begrep i norsk supporterkultur.
Vi var et eksotisk innslag i norsk fotball på den tida. Hvem husker vel ikke den kvelden på Stanford Bridge da 4000 Vålerengasupprotere stod og sang ”Vi reiser aldri hjem” etter å ha tapt mot Chelsea. Og hva med alle borteturene til grisegrendte strøk de åra vi var nede en divisjon. Fotball med Vålerenga på den tida var ensbetydende med søvnløse netter, redsel for nedrykk og herlige oppturer.
Så hva har egentlig skjedd? Vi blir til tider sunget ut av de andre lagas supportere, ikke bare på bortebane, men også på hjemmebane. Er det fordi vi har blitt dårlige, eller er det fordi de andre har blitt mye bedre. Jeg heller mot det siste:
Det er faktisk lett å gå fra å være ræva til å bli ganske god. Så tar det noen år for å bli enda bedre, og skal man menge seg med eliten må man faktisk legge ned sinnssykt mye tid for å heve seg. Hvis ikke så stagnerer man. Slik er det egentlig med alle dimensjoner her i livet. Man blir fort flink til ting, men skal man bli god må man jobbe med det hver eneste dag. Man kan diskutere seg blå i trynet, legge perfekte planer, sette seg hårete mål og ha voldsomme visjoner – legger man ikke ned tid og krefter for å få det til, blir det hele kun en øvelse i lage noe man kan speile egoet sitt i.
Jeg mener at en del folk i den interne sfæren i Vålerenga bør ta sin hatt å gå. Ikke bare gå, men beinfly. Langt bort. Tilbake dit de kom fra – hvor det nå enn var. Folk som har hatt muligheten til å bevise at de faktisk hadde evnen til å legge ned det lille ekstra som skulle heve oss de nødvendige hakkene. Folk som har feilet. Folk som sitter med ansvaret for røde tall, lavt tilskuertall og generell misnøye i mange leire.
Er dette folk vi vil ha med videre? Eller skal vi stikke fingra i jorda, samtidig som vi trekker huet opp og se etter noen nye koster? De feier som kjent best.
Tippeligaen 2010 – del 3
Hva så med laget? Spillerne. De som skal prestere. Har de klart det? Har de levd opp til våre forventninger? Holder det å levere en sjuendeplass? Nei. Holder det å tape seks kamper på rad. Absolutt ikke. Holder det å rote bort en finaleplass i cupen? Nei, nei og artter nei. Sesongen har vært en katastrofe. Det er greit at i har klart å introdusere et par meget spennende unge og selvutviklede talenter, men det er rett og slett ikke nok når man ser hvilke rammebetingelser Martin & Co. har hatt i sitt arbeide. Vi blir slått grundig av lag som har halve budsjettet og spillerstaller som vi – på papiret – går utapå.
Så hva må til for å realisere potensialet? At Martin legger opp og fokuserer 100% på trenergjerningen er bra. At man holder en fast grunnstamme og et grunnsystem i laget er også en riktig vei å ta. At man satser på egne talenter er i og for seg bra, men det kan ikke bli en sovepute. Skal vi hevde oss må vi også ha noen klassespillere som har tatt, eller kan ta det lille ekstra steget opp, slik at de går fra å være meget gode til å bli enestående.
Sesongen 2010 viser at ingen på Vålerengas lag er blant de 11 spillerne som havnet på årets lag på VG-børsen i 2009. Den beste er nede på 41. plass og det er Troy Perkins. Kristoffer Hæstad er på plassen bak og nestemann er Harmeet Singh på en 50. plass.
Nå skal vi ikke tillegge denne nokså subjektive spillerbørsen mye tyngde, men det ligger noe i det. Vi burde kunne forvente at de fleste av spillerne våre ligger blant den halvparten som utgjør de 50% beste spillerne. Vi burde også forvente at en eller flere av våre spillere er i nærheten av årets lag. Dessverre er de ikke det.
Konklusjon
Vålerenga har en stor utfordring i forhold til Tippeligaen 2010. Skal det være noe mer en festtaler igjen den dagen visse skikkelser må ta sin hatt og frakk og gå ut fra kontorene og garderoben på Valle som må det gjøres nå.
At folk som ikke har levert varene tar ferie seks uker i strekk er i våre en vits. 2010-sesongen starter nå, ikke over nyttår. Sesongen starter i midten av mars. All erfaring skulle tilsi at 2 og en halv måneds oppkjøring er for lite.