Om hundre år er alle ting glemt, men det tar ikke mer enn ti minutter før du har glemt denne dagboka. Velkommen til en tom torsdag i november.
Det er torsdag. T for Tor og torden. D for donner. Donnerstag. Donnerwetter uten lyn fra skyfri himmel. En forhåndsbestilt D-dag for stakkars Lyn. I dag telles pengene som mangler for fortsatt drift. I dag erklærer klubben seg konkurs eller ikke. Vi tror ikke helt på det. Vi tipper saken utsettes i håp om å få til en løsning om ikke altfor lenge.
På bondelandet er det lettere for fotballklubber i nød, der er det alltid en liten mulighet til å bli redda av kommunekassa om det kniper. Bønda hegner om sine skakkjørte fotballag, bygdas stolthet konkurrerer om skattekronene nesten på lik linje med skole og omsorg. Sånn er det ikke i hovedstaden. Vålerenga, Lyn, og Skeid må klare brasene sjøl og trenger ikke en gang tenke på å tigge bystyret om økonomiske redningsaksjoner.
Bønda har etterhvert tatt til vett. Nå settes foten ned, det er ikke lenger selvsagt at bygdas flaggskip fortjener annet enn forlis etter katastrofale feilnavigeringer i en årrekke. I går fikk Start nei i kommunestyret og må se seg om andre steder etter de seks millionene som bør komme på bordet snarest for å unngå konkurs. I Fredrikstad lot bystyret seg lokke, men er overprøvd av fylkesmannen, profesjonelle fotballklubber er ikke en kommunal oppgave. Det skulle også bare mangle.
Det er torsdag. T for Tor og Tor Ole. Ja, hvor har det blitt av Skullerud? Etter at han ikke fikk jobb på hjemstedet sitt er han vel fremdeles i by’n. Hvem veit, kanskje er han i kontakt med hjembygdinger i hovedstadseksil som trenger ny hovedtrener for å fortsette marsjen i rekordtempo mot fotballnorges toppdivisjoner. Vi snakker om kompislaget Svett Ballklubb. Kompisgjengen fra Glåmdalen (og det forhatte tettstedet) som flytta til by’n og stifta fotballklubb som gjør furore og får Nils Johan Semb til å sperre øynene opp for norsk rekord i opprykk. Svett BK heimeside. Dagbladet om Svett.
I forrige uke leste vi et eller annet sted om skogens ville dyr og alt de ikke lenger har å spise. Rev og grevling trekker inn i byene for å få lett tilgang på mat. London er i ferd med å likne et revehi, og i Oslo slo en ugle seg ned i toppetasjen på Plaza og har levd fett på duene rundt Oslo S. Og til Oslo S strømmer det daglige toglaster med bønder og det som verre er, som vil søke lykken og bedre kår enn de er vant til fra sine karrige hjemsteder. I morgen runder Bergens-banen hundre år, og på frokost-TV i dag tidlig fikk vi bekreftet at banen går fra Bergen til Oslo, ikke motsatt. Selvfølgelig!
Hva har så alt dette med Vålerenga å gjøre? Nei, si det. En øredøvende stillhet har inntatt Valle. Klubben har reist på ferie eller gått i hi, men den har ihvertfall ikke gått konkurs. Dagboka klarer ikke å hoste opp annet enn at Vålerenga er best på ungdomssatsing og fortjener premien på en snau million. Vålerenga best i klassen.
Tynn dagbok, sier du? Javel. Dagbokmannen heter ikke John Steinbeck.
Ha en Alle tiders torsdag enten du er utrydningstruet eller ikke.