Formen og styrken var ikke den samme da han kom hjem som da han dro i østerled for fem år siden. Panseret var rustent og det gikk den veien høna sparker: I dag signerte han for Hønefoss. Tross en problemfylt siste sesong i Vålerenga så er han en av de viktigste spillerne klubben har hatt i nyere tid.
Da Erik Hagen kom til klubben var det egentlig ikke Erik Hagen som kom til klubben, det var hans bror Rune som kom og han hadde med seg Erik. De ville spille sammen slik de gjorde i Godset, og Vålerenga ville ha den elegante driblefanten og nærmest godtok kravet.
Sånn kom han til klubben. Ikke mye tydet med andre ord på at denne tidligere begrensede midtbanespilleren senere ville fremstå som en bauta i forsvar. Tar man med at han virker innesluttet, en som ikke akkurat føler seg vel foran kameraet, så virker det i utgangspunktet nærmest enda mer usannsynlig at han skal bli en helt og en kultfigur.
Men det ble han.
Erik Hagen spilte seg inn på laget som forsvarsspiller. Og han ble der. Rune forsvant ganske raskt. Det gjorde jo mannen som hentet ham også; Tom Nordlie. Forsvant ut av eliteserien gjorde Vål’enga også. Det var egentlig mye som forsvant. Men I ble og med I gikk det etter hvert mye bedre.
Så bra at Erik Hagen ble Panzer Hagen og Panzer Hagen ble et fenomen. Han var brutal mot motstandere og han var i og for seg brutal mot lagkamerater i den forstand at Panzer selv ofret alt for klubben vår og de andre hadde vær så god å gjøre det samme. En sesong spilte han nesten hele sesongen med teipet kne.
”Det er noe delvis avrevet korsbånd eller noe. Vi teiper det nå og så legger jeg meg under kniven etter sesongen.”
Hvordan kan man unngå å elske noe slikt?
Samme med taklingen av Oddspiller Oliver Occean foran Vestbredden. En fantastisk takling. Helt ren og Occean var i alle fall i øyehøyde med meg der jeg sto på rad 14. Tipper han så hele veien til Faresgrillen da han var på sitt høyeste.
Hadde brutalballett eksistert ville denne taklingen blitt satt opp som egen oppsetting. Det er vel 6-7 år siden den ble utført, men den gir meg fremdeles gåsehud.
Dette spillet skapte et rykte og etter hvert også en anerkjennelse av hans talent. I en alder av 28 debuterte han på landslaget og ble vel ansett for i beste fall å være et usikkerhetsmoment i en vanskelig bortekamp mot Skottland.
Og for en debut det ble. Skottland og Paul Dickov fikk smake Panzer slik vi hadde lært ham å kjenne. Panzer drev ham til vannvidd og Norge vant 0-1 etter en goal av Iversen.
Suksess i klubb og suksess på landslaget betyr jo også at spillere som regel forsvinner til større ligaer. Dette skjedde også med Panzer. Murbrekker’n fra Veme havnet i 5 millioners byen St. Petersburg rett i forkant av at vi ble seriemestere.
Etter noen år i utlendighet i Zenith og Wigan kom han hjem og forventningene var høye. 2008 sesongen bar preg av at han var totalt uten matchtrening og 2009 ble skjemmet av at han spilte skadet store deler av sesongen. Men han spilte og satte atter en gang klubben foran egen helse. Spillet bar dessverre preg av at han var hemmet. Panzer virket treg og han og makkeren i midten fikk ofte skylden for feil som skjedde lenger opp på banen. To defensive midtbanespillere og lite press på motstanders ballfører er en dårlig strategi når den skal kombineres med at forsvaret og laget ellers skal stå høyt.
Men dette er, som så mye annet nå, historie. Hoften er operert og jeg har i hele vinter vært sikker på at Panzer i 2010 ville riste skuffelsene av seg og i reneste Fugl Føniks stil fremstå som den gamle Panzer som vi lærte å elske.
Og med listetoppen Vidar Riseth tilbake i styggedommen XXX så kunne det i så tilfelle være timing verdig en Hollywoodproduksjon om han ikke hadde vendt hjem til Hønefoss og Veme.
Personlig er dette for meg en trist dag. På tross av Panzer som person står for noe som er diametralt motsatt av det jeg forbinder med klubben, så var han en av de viktigste spillerne klubben har hatt i nyere tid og problemene etter hjemkomsten smusser ikke til det bildet.
Om 20 år, når jeg sitter i gode venners lag på puben utenfor vår nye arena og slukker tørsten før kamp og mimrer om gamle dager, vil Panzer være et navn som blir dratt opp av hatten. Det er ikke så mange forunt og det må man gjøre seg fortjent til. Panzer er en av disse. En annen som vi kommer til å mimre om er Kobe Tai, men av helt andre grunner selvsagt, selv om det også ofte ble brutalt når hun var med.
Så lykke til med ny klubb og nye utfordringer, gamle ørn. Måtte det bli 0 poeng mot Vålerenga og 6 poeng mot XXX.
Les også:
Mannen, legenden og lista er tilbake