Vålerenga gjorde alle spådommer til skamme og vant klart 2-0 over et Viking lag som nok syntes de fortjente bedre. I hvert fall etter første omgang. Men Vålerenga hadde flaksen på sin side i første og gikk til pause med tomålsledelse. I andre så var det Vålerenga som hadde gjort de riktige justeringene, så når kampen var slutt var det ikke tvil om at riktig lag hadde vunnet. Mohammed Abdalloaue scoret begge Vålerengas mål.
Vålerenga – Viking 2-0 (2-0)
Ullevaal Stadion 15. mars 2010, kl 19.
12167 tilskuere*
Vålerenga (4-2-1-3):
Lars Hirschfeld – Freddy dos Santos, André Muri, Stefan Strandberg, Andreas Nordvik (Birger Madsen 72) – Kristofer Hæstad, Harmeet Singh – Mohammed Fellah – Morten Berre, Mohammed Abdellaoue (Bengt Sæternes 81), Luton Shelton (Mustafa Abdellaoue 83).
Viking (4-3-3):
Rune Almenning Jarstein (Artur Kotenko 46) – Håkon Skogseid, Børre Steenslid, Indridi Sigurdsson, Trond Erik Bertelsen – André Danielsen, Tomasz Sokolowski, Birkir Bjarnason – Andreas Ulland Andersen (Joakim Austnes 77), Patrik Ingelsten, Alexander Ødegaard.
Mål: 1-0 Mohammed Abdellaoue (2), 2-0 Mohammed Abdellaoue (33)
Ingen kort Vålerenga
Absurd teater
Vålerenga spilte to omganger i dag. Den første svært dårlig, den andre ganske bra. Selvsagt så vant Vålerenga den første 2-0 etter å ha ligget absurd dypt på banen og etter å ha gitt Viking initiativet i bort i mot 43 av de 45 minuttene omgangen varte. I andre omgang var Viking hakket mindre hvasse og Vålerenga viste, tro det eller ei, perioder med champagnefotball. Dog uten uttelling. Men hvis dere tror vi gidder å bli sure for at en fotballkamp ikke gikk nøyaktig slik den burde i følge rettferdighetens regler så tar dere helt feil. For det er faktisk ganske fornøyelig å være på kamp når Vålerenga vinner, det er i det hele tatt atskillig morsommere å vinne – ikke minst på hjemmebane – enn det er å tape.
Knapt inne på stadion, sesongens første replikker er nettop avlevert, og sannelig så ruller ikke Vålerenga opp et nydelig angrep der Mohammed Abdellaoue får stå ganske så uforstyrret på 16 meter eller så – eller har han fått kvikkheten tilbake? – og det kan man som forsvarende lag ikke tillate seg. Moa gjør det han skal og setter ballen forbi Jarstein. Klokken viser 1.35 eller så.
Men istedet for å gå i strupen på Viking og klemme all selvtillit ut av dem legger Vålerenga seg dypt, svært dypt. Viking griper sjansen og overtar alt banespill, og selv om Vålerenga ligger dypt så finner Vikingspillerene gode rom å løpe i og å motta pasninger i. Vålerenga greier knapt å klarere over midtstreken og ryktene om Stranbergs silkefot synes betydelig overdrevet. Uten at det kan sies at han var den eneste synderen. I det hele tatt kan det virke som et bort i mot kollektivt kollaps.Det kan heller ikke være særlig tvil om at utligningen ligger i lufta? Eller?
Nei! Etter halvtimen med ryggen mot veggen så kontrer Vålerenga, Moa får en ball, denne gangen på høyresiden av boksen. Igjen ser Vikings stoppere ut som saltstøtter, og Moa synes a ha all verdens tid til å skru ballen med venstreforten over Jarstein og opp i krysset. Urettferdig? Javisst!
Trykket fra Viking blir i alle fall noe mindre etter hvert som omgangen ebber ut selv om Vålerenga synes fast bestemt på å slippe dem inn i kampen igjen.
Når lagene kom utpå igjen var det klart at det var Vålerenga som hadde hatt mest gleda av peppraten i garderoben for laget var atskillig mer på hugget enn før pause. Fram til det 60. minuttet telte jeg 5-6 målsjanser til Vålerenga blant annet en herlig kombinasjon mellom Mohammed Fellah og Moa som endte med helspark og Moa alene mot keeper. Uten at han fikk den forbi keeper Kotendo (kommet inn for en ryggskadet Jarstein etter pause) denne gangen.
Etter de første vidunderlige 15 minuttene gikk lufta litt ut av Vålerengaballongen, men Viking hadde ikke mye luft igjen de heller. De grep i hvert fall ikke sjansen, og fram til 80 minutter ble det hele en noe slapp stillingskrig.
Skulle så Vålerenga slippe Viking inn i kampen med en idiotisk tabbe i forsvar for deretter å la oss lide gjennom tilleggsminuttene med nedbitte fingernegler? Ikke i dag. Det er i stedet Vålerenga som spiller seg til de beste sjansene, blant annet godt samspill mellom Sæternes og Mostafa Abdellaoue, der Mos ender opp alene med keeper i det 90. minutt. Dessverre ei.
Men uansett, Vålerenga leverte mer enn forventet denne serieåpningen, og plutselig ser ikke livet så ille ut likevel. Kanskje man til og med skal turen ut til Fornebu for å se om griser kan fly?
* for første gang så oppgav speaker antall solgte billetter ikke antall tilskuere. En framgang? Vi synes kanskje ikke det. På den annen side så ble det ikke telt i dørene, så det var kanskje en en-gangsforeteelse.
Dette er ikke helt vanlig kamprefererat. Vi holder på å legge over på nytt publiseringsverktøy, så det blir litt sånn på halv tolv inntil vi er ferdig med den prosessen, forhåpentligvis snart