Før møtene med gamleklubben Rosenborg og gamletrener Tørum i Start, svarer Andreas Nordvik kjapt når VPN spør. Forøvrig bor han på hotell i Oslo
Andreas Kristoffer Nordvik har vokst opp i Trondheim og har tidligere spilt for både Nardo og Rosenborg. Nå er han på leilighetsjakt i Oslo, han bor på Helsfyr hotell og ser potensialet Vålerenga.
23-åringen ble tatt opp i Rosenborgs A-lagsstall før 2007-sesongen, samme år som Harmeet Singh, Kristian Brix og Amin Nouri ble løftet opp i Vålerengas A-stall. Nordvik var med i en trøndersk årgang som mange ganger har blitt omtalt som den gylne årgangen i Rosenborg: Andreas Nordvik, Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey og Michael Jamtfall.
– Hva synes du om det Rosenborg presterte mot Start?
– Det var veldig uvant å se Rosenborg spille såpass frynsete defensivt, men det vil de nok rette på innen søndag.
– Ser du på Rosenborg som favoritter til gullet i år?
– Rosenborg er nok favoritter, men det er flere lag som kan være med og kjempe om medaljer. Vålerenga har et godt lag, vi har hatt en god utvikling og det blir spennende å se hvor bra vi kan bli. Vi er allerede bra, men potensialet er stort.
– Du har vært innom Haugesund, Rosenborg og Vålerenga – jobbes det på samme måte i klubbene og er nivået det samme?
– Da jeg var i Haugesund var klubben i 1. divisjon, så du kan utelukke dem. I Rosenborg var det flust av gode spillere, nivået var godt i hvert enkelt ledd. Det er gode spillere her i Vålerenga også, nivået er ganske jevnt.
– Du har erfaring med forskjellige trenere, er de opptatt av forskjellige ting?
– Trenerne i Tippeligaen er opptatt av mye av det samme, men det er klart de har forskjellige måter å jobbe på. Alt i alt vil jeg si det er ganske likt.
– Du ble utlånt til Haugesund og Vålerenga for å spille mest mulig. Er du mer opptatt av egen utvikling enn å være i Rosenborg?
– Begge gangene jeg har vært på utlån har jeg vært sulten på å få spille – det fikk jeg både i Haugesund og i Vålerenga i fjor. Jeg utviklet meg veldig i Vålerenga, så da permanent overgang ble aktuelt, ville jeg gjerne til Vålerenga fordi det er en fin klubb, fin gjeng og de har riktige ambisjoner og stort potensiale. Alle spillere vil jo spille mest mulig.
– Du spiller nå back, og kan også brukes som stopper…
– Jeg vil heller si at jeg er stopper, men kan også brukes som back.
– Okei, du er stopper, og brukes nå som back, men har du andre oppgaver enn de andre i den bakre fireren?
– Nei, jeg har samme oppgaver som de andre, og det handler om å beskytte målet. Samtidig har vi forskjellige kvaliteter, jeg har fart og duellstyrke, og jeg er brukbar til å dra med meg ballen oppover og spille videre.
– Betyr det at du oftere skal slå ballen i lengderetningen enn de andre der bak?
– Nei, jeg vil ikke si det, jeg vil heller si at jeg er i stand til det.
– Hvordan liker du å spille – stå lavt eller høyt med tanke på presshøyde?
– Jeg liker begge deler, men aller best liker jeg angrepsfotball.
– Ja, du var jo egentlig ving helt til du ble omskolert til forsvarsspiller.
– Jeg spilte lenge over alt på banen, men som vanlig på en fotballbane blir de som ikke scorer nok mål flyttet bakover på banen, og det var det som skjedde meg, sier en svært sympatisk Andreas og ler.
– I min research før dette intervjuet fant jeg en artikkel fra Adresseavisen hvor det sto at du fikk autografen til Daniel Bråthen for seks år siden?
– Hva? Nei, nei, nei. Jeg har aldri bedt om autografen til noen fotballspillere med unntak av Zidane og Davids, og da var jeg vel 12 år. De kom til Lerkendal for å spille Champions Leagur for Juventus, og jeg var innom treninga dagen før kampen, sier Andreas, og skaper et klart inntrykk av at han ikke kommer til å be om flere autografer i fremtiden.
Søndag møter han gamleklubben Rosenborg, som antakelig kunne hatt god bruk for hans kvaliteter i forsvaret. Andre påskedag møter Andreas gamletreneren KnutTørum i Start, forholdet til Tørum har han tidligere omtalt som «det var ikke det tetteste, såpass kan vi vel bekrefte.»