Tid: Søndag 28. mars, klokka 20:00
Sted: Ullevål stadion, Oslo
Selvsagt er Rosenborg favoritter til å vinne hele festen når siste kamp spilles når neste vinter nærmer seg. Ikke mest fordi de har et bedre trenerapparat, som for øvrig snart skal erstattes. Mest fordi laget tross alt er hele Norges kjæledegger, en betegnelse de oppnådde en gang tilbake på den tiden Jesus gikk på vannet.
Den gangen var vel samtlige i klubben flaska opp i Trøndelag, eller de hadde norsk pass. Så en dag begynte klubben å kjøpe talenter fra alle konkurrenter. Nødvendigvis ikke fordi det forsterket Rosenborg, men til hjelp var det uansett all den tid konkurrentene ble svakere.
I dag er det ikke mye Norsk schwung over Rosenborg. Av 22 spillere i stallen er det 13 med norsk pass. Av disse startet kun 5 forrige kamp mot Start.
Vålerenga på sin side er favoritt til å ha det mest moro. I hvertfall om vi skal legge Esten O. Sæther til grunn, og noen ganger skal vi faktisk lytte til ham. Selvsagt har også denne klubben en multinasjonal stall, men stammen og de bærende kreftene i laget er norske alle som én.
Det høres bare ikke slik ut alltid.
Sesongen så langt
Etter en fomlete start nedkjempet Rosenborg en av de andre medaljekandidatene, Molde. Mot Start derimot var de ikke like heldige og kunne klappe seg selv på skulderen med ett poeng i lomma.
Særlig etter kampen mot Start fikk Rosenborg pepper, eder og galle for et forsvarsspill langt fra enhver standard.
Noe som er fullt fortjent, og helt greit sett med våre øyne.
For Vålerenga sin del startet sesongen med rævkjøring av et Viking som burde tatt med vaselin til serieåpninga. Rosende ord i media og selvtillitt hos spillerne fulgte med i bagasjen på vei til Fornebu. Mot Stabæk i 2. serierunde fikk vi et fullt fortjent poeng mot det som kan være sesongens kjipeste hjemmelag.
Laget, som helst er drapert i en kongelig blåfarge, viste i begge kampene tidvis et angrepsspill fra øverste hylle. Selv om forsvaret fremdeles gir den jevne arbeidermann fra østkanten grå hår, er det ikke tvil om at det er positive saker på gang.
Publikum
Rosenborg følges av alle, men mest trøndere. De siste årene har Kjernen vist gode takter som supporterklubb. I samarbeid med egen klubb har de ordna seg med både pub og tromme på Lerkendal. Og så har de, verbalt, fillerista NøFF for linja som kjøres i forbindelse med blussing.
Til tross for anledning til å oppleve en by i innledninga av påske er det allikevel ikke grunn til å tro at hovedstaden flommer over av Trøndere til denne kampen. Alt for mange bønder bor her fra før, og generelt sett har alt for mange sympatier med dette fargeløse laget. Oppmøtet av gjestende supportere vil med andre ord være god, men ikke mange av dem har reist fra fylkene midt i landet.
Vålerenga, derimot, har Klanen som driter i alt og alle. Mot Viking viste det nyetablerte ståfeltet, som strengt tatt er det samme feltet som tidligere, men uten seter å knuse, gode takter i samspill med Bredden.
Generelt sett er Oslofolk relativt sjuke i huet og stikker til fjells bare de hører om folk som korsfestet, og noen frykter nok at det brede lag av befolkningen lar være å møte på Ullevål.
Frykt er noe man ikke kan forholde seg til i følge Sjappesjefen som ser 20.000 tilskuere innen rekkevidde.
Sangruppa i Klanen er også fryktløse og inviterer til oppvarming av strupene på Vålerenga Vertshus i forkant av kampen. Buss er også rekvirert for å spare T-banereisende for optimal stemning. Vil du oppleve den får du heller møte på stadion.
Kampforløp
Rimeligvis kan man anta at Iversen først besudles fra tribuna før Lars gjør tilværelsen hans uholdbar. Siden ”uholdbar” inneholder inneholder ”bar” blir Iversen tørst og mister fullstendig fokus.
I den andre enden av banen orker ikke Demidov og Strand å forholde seg særlig til det kjappe spillet mellom Fellah og Moa, dermed ligger alt til rette for en Hamrén med et akutt behov for å starte jobben som sjef i Sverige tidligere enn planlagt.
Vålerenga vinner 3-1, Rosenborg er fortsatt ræva.