Start – Vålerenga 5-3

Vålerenga gikk på sitt første tap for året borte på Sør Arena i en tidvis spennende kamp som inneholdt mange og fine mål, dårlig forsvar fra begge lag og en uvanlig svak Vålerengamidtbane. Start vant til slutt 5-3. Vålerengas mål ble scoret av Mohammed Abdallaoue, Stefan Strandberg og Mostafa Abdallaoue.

Kampreferat
Tippeligaens 4. Runde, 5. April 2010
Sør Arena – 9189 tilskuere

Start – Vålerenga 5-3 (1-0)

Mål:
0-1 Christian Bolanos (15.)
1-1 Mohammed Abdallaoue (51.)
2-1 Christer Kleiven (54.)
3-1 Christer Kleiven (59.)
4-1 Ole Martin Årst (65.)
4-2 Stefan Strandberg (67.)
4-3 Mostafa Abdallaoue (72.)
5-3 Ole Martin Årst (90.)

Gult kort: Start Kenneth Høie (90.)
Gult kort: Vålerenga Harmeet Singh (44.9, Mohammed Fellah (45.), Kristoffer Hæstad (90.)

Vålerenga 4-3-3 : Vålerenga (4-3-3): Lars Hirschfeld, Freddy Dos Santos, Andre Muri, Stefan Strandberg, Andreas Nordvik, Mohammad Fellah (Dawda Leigh 46.), Kristofer Hæstad, Harmeet Singh (Bengt Sæternes 75), Luton Shelton (Mostafa Abdallaoue 57.), Mohammed Abdellaoue, Morten Berre.

Stabæk 4-4-2 : Start (4-4-1-1): Kenneth Høie, Rolf Daniel Vikstøl, Bård Borgersen, Clarence Goodson, Hunter Freeman, Mads Stokkelien (Morten Hæstad 80.), Solomon Owello (Olufemi Oladapo 76.), Christer Kleiven (Branislav Milicevic 86.), Christian Bolaños, Geir Ludvig Fevang og Ole Martin Årst.

Hoveddommer: Kristoffer Helgerud
Assistentdommere: Ganske usynlige, og godt er det

Kampinntrykk

Det måtte komme før eller siden, det første tapet, og det er kanskje ingen bombe at det kommer borte mot et Start-lag som har innledet sesongen meget bra. Men skal det virkelig være nødvendig å slippe inn så tullete baklengsmål? Etter første bortekamp skrev vi at Vålerenga lignet på en medaljekandidat. Det gjorde Oslo-laget ikke i dag, men forbedringspotensialet er så absolutt til stede.

Det er med forsvarsspillet Vålerenga sliter. Denne skribenten pleier å overvære kampene på høyde med 16-meteren. Derfra har det vært svært tydelig at Vålerengas forvar ikke har vært patent i årets tre første kamper. Det har vært tellefeil, forskyvningsfeil, lav presisjon og i det hele tatt tegn på dårlig organisering langs hele linja. Hittil har Vålerenga sluppet unna, med god hjelp av enkeltmannsprestasjoner i siste liten, men i dag sprakk det, og det til gangs.

La gå at Christian Bolanos får tidenes treff på frisparket tatt fra 30 meter etter et kvarter. Sånn kan man ikke gardere seg mot, det er slikt som skjer. Men etter dette så mistet Vålerenga grepet om kampen, etter en åpning man kunne bli smått optimistisk av. Men optimismen rant ut i sanden i et hav av bortkastet tid på midtbanen, dårlige (les kraftløse og upresise) pasninger, og en overdreven bruk av Luton Shelton. Ikke det at han gjorde sine saker dårlig, men Vålerenga har da flere som spiller i angrep? Det hele ble litt monotont etter hvert. I tillegg var samarbeidet med Harmeet Singh, som har vært godt tidligere i år, en katastrofe nå. Ikke Lutons skyld det heller. Vålerenga spilte seg stadig dårligere i løpet av omgangen mens Start stadig kom nærmere 2-0. Det skjedde ikke, og Vålerenga kunne gå til pause med vissheten om at det kunne vært mye verre.

Vi regner med at det var en god del kjefting fra Martin Andresen i garderoben, og en svak Mohammed Fellah ble erstattet av en frisk Dawda Leigh. Det hjalp. Kun seks minutter ut i omgangen slår Dawda en god corner, det jobbes hardt på andreballen, og det kommer en forløsende pasning som spiller Moa fri i neste trekk. Mer skal det ikke til, og plutselig er man like langt med 1-1.

Men så var det forsvaret da. Igjen, greit at Christer Kleiven får uvanlig godt treff på lobben sin, men burde det ikke være noen som presser ham? Deretter jager tre mann han ene Start spissen på første stolpe mens Christer Kleiven står helt aleine rett foran mål. Da er det ikke så veldig vanskelig for Bolanos å servere målgivende, for å si det sånn. Riktig patetisk blir det når Lars Hirschfeld forlater linja mens Andre Muri går inn i en duell like foran ham. Ballen går selvsagt rett i knærne på Hirschfeld, så rett i beina til Årst som kan sette den enkelt i mål.

Dette blir stygt, tenkte vi. Men Vålerenga slår direkte tilbake ved Stefan Strandberg, på corner(!). Og like etter lar Moa en ball gå forbi seg til lillebror Mos som snuser i bakrommet og kan sette inn 4-3. Vålerenga spiller godt og friskt angrepspill etter å ha blitt kvitt sinkene Singh og Fellah (og en rasende Luton Shelton som ikke fortjente å bli tatt av banen på grunn av innsatsen). Men laget kom dessverre ikke nærmere enn Morten Berres skliende skudd, reddet i siste liten av den liggende sinken (det gule kortet for uthaling kunne godt ha kommet noe før…) Kenneth Høie.

I stedet ble det Ole Martin Årst som fikk æren av å avslutte scoringsballet, men igjen, la gå. Kampen ble ikke tapt der, den ble derimot tapt av et forsvar som trenger å skjerpe seg stort i fortsettelsen, og en midtbane som må lære seg å bruke de evnene de har fått i så rikelig månn. Det er alt for tidlig å ta Dag Riisnæs pirouetten hver gang dere får ballen når dere er under 22 år gutter! Dagens høydepunkt var forspillet til 1-1, til 4-3, og ikke minst Dawda Leigh. Velkommen tilbake Dawda!