Nok en severdig Vålerenga-kamp. Det er noe lett og leikent over laget vårt i år, og når spillerne er de samme som i fjor, kan jeg ikke skjønne annet enn at Martin fortjener veldig mye ros. Kjapt, morsomt, kreativt. De ordene brukte vi ikke så ofte i 2009.
Kampreferat
Tippeligaens 5. Runde, 12. April 2010
Ullevål – 12.480 tilskuere
Vålerenga – Molde 2-1 (1-1)
Mål:
1-0 Mohammed Fellah (19)
1-1 Baye Djibi Fall (34)
2-1 Morten Berre (68)
Gult kort: Molde Vegard Foren (70),
Gult kort: Vålerenga Stefan Stranberg (16), Birger Madsen (90)
Vålerenga 4-3-3 : Lars Hirschfeld – Freddy dos Santos, André Muri, Stefan Strandberg, Andreas Nordvik (Birger Madsen inn 75) – Mohammed Fellah, Kristofer Hæstad, Harmeet Singh – Morten Berre, Mohammed Abdellaoue (Bengt Sæternes inn 84), Luton Shelton (Dawda Leigh inn 89)
Molde 4-2-1-3: Ben Amos – Kristoffer Vatshaug, Marcus Andreasson, Vegard Forren, Magne Simonsen (Christian Steen 8) – Thomas Holm, Daniel Berg Hestad – Magne Hoseth – Mattias Moström (Simon Markeng 90), Baye Djibi Fall, Björn Runström (Aksel Berget Skjølsvik 70)
Hoveddommer: Tom Harald Hagen fra et fælt sted ved Norges lengste elv
Assistentdommere: ikke verdt å nevne med navn, men han nærmest bredden var utilregnelig
Kampinntrykk
Nok en severdig Vålerenga-kamp. Det er noe lett og leikent over laget vårt i år, og når spillerne er de samme som i fjor kan jeg ikke skjønne annet enn at Martin fortjener veldig mye ros. Kjapt, morsomt, kreativt. De ordene brukte vi ikke så ofte i fjor.
Vålerenga tok initiativet fra start og kunne gjerne ha leda med to mål før gjestene knalla til med et corner-raid av de sjeldne. Jeg telte et dusin hjørnespark på rappen etter at Strandberg fikk gult kort for en to-minutters holding etter et kvarters spill, men det var Freddy som var synderen; han glapp i forkant av frisparket og slapp Molde inn i kampen for første gang etter avspark. Skummelt, men når Vålerenga til slutt klarte å klarere utover i retning midtlinja og ikke over dødlinja, gjorde de det elegant. Ett snes trekk på kontringen der Luton -> Moa var poenggivere til Fellah som ikke kunne unngå 1-0. Et fabelaktig angrep langs bakken. Mulig det bare var åtte-ni trekk, men uansett: Fantastisk!
Vålerenga pusja på, men årets kombækker, Freddyboy, kløna det til igjen. Han missa utilgivelig omtrent på midten, en moldespiller fikk fri bane på kanten og ga inn til Fall som nikket inn den harde reduseringen som Lars Hirschfeld nesten klarer å strekke seg til. En utlikning fullstendig mot spillets gang i en strålende førsteomgang der Vålerenga burde ha ledet med tre-fire mål.
Andre omgang likna mer på fjoråret. Ikke samme fresen fra Vålerenga, men Molde ble ikke spesielt skumle av den grunn. Faen. Skulle det gå mot nok et ufortjent poengtap? Niks. Midt i omgangen skrudde gutta opp giret igjen og Luton fikk plutselig fri bane mot mål. Så blei han dytta og jeg ropte straffe og skreik og fekta og skjønte lite når 2-1 var et faktum. Sånn er det å stå ved den andre sekstenmeteren. Sånn er det å se fotball live. Takket være storskjermen fikk jeg i etterkant med meg at banens dominerende spiller, Morten Berre, klinte inn 2-1 rett etter at Luton falt.
Ekspertisen som ser TV, dømte skåringa nord og ned på grunn av Lutons aktive skulder, men den så verken jeg eller dommern. Disse TV-gutta er jaggu flinke til å manipulere virkeligheten med sakte bak-og forlengs filmtriks. Viktige ting som mål og offside bør sofa-og studiofolket overlate til dem som er tilstede på stadion. TV-fotball er fake.
Mot slutten ble det mye rot. Berre og Luton bytta side, og innbyttene våre surra til formasjonene, men det holdt. Ett-måls ledelse er nervepirrende, men Molde hadde ikke mer å by på enn frykt og trussel om et tilfeldig vådeskudd i tilleggstiden.
Jeg har nevnt Berre, men glemmer ikke Lutons strålende innsats. Og det var godt å se at Fellah løfta seg etter innsatsen sist mot Start. Om et par uker er Singh der han skal være også. Dessverre fikk Freddy en nedtur etter en god sesongåpning, og Moa var stort sett ganske tam. Kaptein Hæstad er ikke glemt. Jeg gruer meg til den kampen han må stå over for de gule korta sine.
Men alt går seg til.
Dette lover veldig bra for de neste kampene, Vålerenga!
Spillerbørs
Hirschfeld: 6
dos Santos: 4
Muri: 5
Strandberg: 4
Nordvik: 4
Fellah: 7
Hæstad: 6
Singh: 5
Berre 7 BB
Moa 5
Shelton 6
Sæternes for liten tid, dessverre.
Frista til å gi Berre 8! 🙂