Vålerenga – Odd 6-1

Søndag knuste vi Odd. Lørdag knekker vi Ronny.

KAMPFAKTA
Tippeligaens 7. runde, 25. april 2010
Ullevål Stadion – 12.227 tilskuere
Vålerenga – Odd 6-1 (3-0)

Mål:
1-0 Birger Madsen (17)
2-0 Kristofer Hæstad (24)
3-0 Kristofer Hæstad (44)
3-1 Torgeir Børven (51)
4-1 Moa (56)
5-1 Harmeet Singh (75)
6-1 Bojan Zajic (86)

Gult kort Odd (Vålerenga 0): Simen Brenne (68)

Vålerenga 4-3-3 : Lars Hirschfeld — Amin Nouri, André Muri, Birger Madsen, Andreas Nordvik (Kristian Brix fra 86.) — Mohamed Fellah (Bojan Zajic fra 79.), Kristofer Hæstad, Harmeet Singh — Morten Berre (Mustafa Abdellaoue fra 65.), Mohammed Abdellaoue, Luton Shelton.

Odd 4-3-3:Arni Gautur Arason — Steffen Hagen, Fredrik Semb, Morten Fevang, Anders Rambekk — Magnus Lekven, Jone Samuelsen (Håvard Storbæk fra 68.), Simen Brenne — Magnus Myklebust, Peter Kovacs, Chukwuma «Bentley» Akabueze (Snorre Krogsgård fra 87.)

Hoveddommer: Terje Hauge

KAMPINNTRYKK

Vålerenga stilte med sitt fargerike felleskap i blått med en anelse rødt mot et grått svart-hvitt lag som hadde sin variant av den røde anelsen: Peter Kovacs. På forhånd lurte vi på åssen plan Martin hadde for å nøytralisere denne mannen. Såre enkelt: Spelle langs bakken. Der nede finner du ikke oddspissen.

Forsvar er det beste angrep. Amin Nouri mætsjer Freddy på innkast. Muri er med opp, skyter og Madsen kjemper returen inn i mål. Dette kalles forsvarsspill av høy klasse. Amin Nouri var også sentral i forspillet til 2-0.

Hæstad Det første skuddet (2-0) med utsøkt kontroll hardt langs bakken fra ti-tolv meter og det andre (3-0), det knallharde langskuddet, viser at kapteinen vår har det repertoaret som kreves av en goalgetter i toppklassen. Banens beste spiller.

Fellah tråkler seg inn og ut av kronglete klynger før han oppsøker nye overbefolkete utfordringer og utrolig nok kommer ut av dem også med ballen i beina. Gøy å se på, men det kan bli for mye. Det enkle er ofte det beste. Fotball er et lagspill, og for all del, Fellah er en stor lagspiller. Men hangen hans til av og til å prøve det umulige gjør at det ikke er store Fellah, men kaptein Hæstad som er banens beste.

Gjennombruddspasningen hans og frispillinga av Hæstad på 2-0 var genialt enkel.

Martin veit hva han driver med. Han har lagt to store feil bak seg – han (1) førte Brann til seriemesterskap og (2) prøvde seg i Rekas fotspor som spillende trener – og fremstår nå som tippeligaens beste trener. Den ballbesittende stilen krever sitt, men med vektlegging av hurtighetstrening og teknikk har han fått dreis på Vålerenga. Men ballbesittelse kan fort se dumt ut, det må skje gjennombrudd skal det være noen mening. Og gjennombruddene skjer. Mens to-tre spillere triller ball i hatt med etter hvert fortvilte og frustrerte motspillere blir det skapt passe store rom hvor vi nå ser Vålerengaspillere komme i lange løp.

Med vellykket shortpasnings spill av så høy klasse over så lang tid som i kampen mot Odd, er motspillerne dømt til å gå sure samtidig som de går surr i hvordan eget system egentlig skulle spilles. Vi så det tydelig mot Stabæk i gymsalen, men da bare i kortere perioder. Vi så det i første omgang mot Brann. Nå så vi det en hel kamp, og det mot et lag som ikke har som vane å la seg spille ut.

Vi har ingen vanskelighet med å berømme Drillo-stilen, men for Vålerenga ser det klart ut til at Martins måte er riktigere. Et ikke uvesentlig moment er at alle får kjenne på ballen og ikke bare løpe for at andre skal få kjenne på den. Alle får spilt på seg selvtillit, alle får lov å leike seg litt.

6-1 sies å være den største Vålerengaseieren i toppserien siden 1963. Dette er det nye Bohemlaget vårt. Vi skal ikke vente oss all verden av serie- og cupgull, vi veit det kommer grå dager hvor lite klaffer . Men hva gjør det! Vi som følger Vålerenga har fått tilbake trua på at fotball skal være gøy og ikke bare defensivt taktikeri for å skrape sammen poeng. Jeg godtar mange tap så lenge jeg veit det kommer en ”Odd-kamp” innimellom.

Øyeblikket. Alle! Men jeg ser gjerne Bojans 6-1 på nytt og på nytt.

Ballen lever sitt eget liv på en annen måte enn den gjorde i gamle dager. Det er noe med en uvant skru og retning som ikke ser ut til å være spilleravhengig som før. Sånn som da Oddspiller Børven rett etter pause stussa bakover med hodet og ballen plutselig skrudde seg inn i hjørnet i stedet for å gå normalt utenfor. For å skape balanse og gjøre det godt igjen tjue minutter seinere, velger ballen å skru seg vekk og utenfor åpent mål etter Lutons skudd som skulle gitt 6-1

Banen med nytt nederlandsk gress så fin ut den, det så faktisk ut som at spillerne ikke hadde problemer, bortsett fra Odd, da. Han hadde problemer med absolutt alt.

Tilskuerne som ikke var på Ullevål må få ut finger’n og stille på de neste hjemmekampene først mot bånnlaget Hønefoss og så 16.mai mot serielederne.

SPILLERBØRS
Det var en del kjekling om børstallene. Overhørte kommentarer:

– Når man vinner 6-1 og påfører motstander så mye rævkjøring at de ender opp med en rektal prolaps så bør det komme noen 8-ere

– På en dag som dette burde alle få sex

– Syns du kan skru opp litt. Og 10 på lag!

Etter et par forsøk endte vi opp sånn:

Hirschfeld: 5

Nouri: 6
Muri: 6
Madsen: 6
Nordvik: 5

Fellah: 8
Hæstad: 8 bb
Singh: 7

Berre: 5
Moa: 7
Shelton: 7

Mos: 5

Bojan: for kort tid, men en mental 7-er for målet!
Brix: for kort tid