Vålerenga – Start 8-1

Vi vinner ikke bare fortjent, vi vinner så overlegent og imponerende, vi vinner ved å spille offensiv og underholdende fotball, vi vinner ved å holde ballen i laget, vi triller heller kula en runde ekstra i stedet for å pælme den oppover. Vi spiller fotball som enhver vet at resten av Fotball-Norge misunner oss.

KAMPFAKTA
Vålerenga – Start 8-1 (2-1)
Tippeligaens 19. runde – Ullevaal stadion – 2. august 2010 – 16.590 tilskuere

Dommer: Espen Berntsen, Vang.

Mål:
0-1 Solomon James Owello (12), 1-1 Bengt Sæternes (20), 2-1 Bojan Zajic (36), 3-1 Andre Muri (48), 4-1 Moa (68), 5-1 Moa (69), 6-1 Sæternes (72), 7-1 Moa (85), 8-1 Harmeet Singh (str 90).

Gule kort:
Luton Shelton og Moa, Vålerenga,
Petter Bruer Hanssen, Start.

Vålerenga:
Lars Hirschfeld – Freddy dos Santos, Andre Muri, Stefan Strandberg, Andreas Nordvik (Adnan Haider fra 75), Bojan Zajic (Amin Nouri fra 64), Harmeet Singh, Kristofer Hæstad (Bengt Sæternes fra 16), Luton Shelton, Moa, Morten Berre.

KAMPINNTRYKK

Himmelen åpnet seg for Vålerenga i kveld. Det var så vakkert at englene må ha danset av glede.

Men det var ikke sånn kvelden startet for meg. Jeg satte meg på Buckleys pub mellom Bohemen og Dasslokket for å nyte noen kalde før kampen, og plutselig kom det noen utrolig irriterende Start-folk som insisterte på at dette ble en svært enkel seier for dem. Jeg hadde lyst til å brette opp musklene og be dem holde kjeft, men særlig han ene av dem var konstant på over to meter, så jeg lot det være og tasset i retning Ullevaal.

Så jeg kom meg inn på Vestbredden og fryktet egentlig som vanlig det verste, selv om jeg vet at Vålerenga anno 2010 er en fryd for hjertet og øyet. Så begynte jeg å notere. Etter tre minutter fikk en fra Start gult kort. Det er deilig når en av deres midtstoppere får gult kort, selv om frykten ved at en av våre midtstoppere får et tidlig gult kort klart overstiger gleden ved at de får det samme.

Det neste jeg noterer er at spiller nummer 10 på Start legger seg som ei hore. Ingen grunn til å rulle rundt og spille død fordi Hæstad har kjent på hofta di. Så Owello får umiddelbart pipekonsert, og hva skjer da etter få minutter: Selvsagt får han et usannsynlig lykketreff, og plutselig leder Start 1-0. Hans første scoring på 50 kamper for Start.

Tro meg, det var ingen ting som skulle tilsi 1-0, men scoringen var så vakker at det var fortjent.

Kampen ruller videre og ut av intet skyter Moa i det 20. minutt. Keeper Høie gir en merkelig retur, Sæternes er selvsagt der og det er 1-1. Der og da syntes jeg det var veldig fortjent sånn spillemessig, men det var en helt utrolig stor keepertabbe som vi klarte å få noe ut av.

Kampen er egentlig ganske jevn nå, selv om Start ligger bakpå og satser på kontringer, men de skaper en enorm sjanse i det 25. minutt (dog er jeg på høyde med Vålerengas bakre linje og ser at det er offside, noe linjedommeren tydeligvis ikke har sjans til å se fra der han henger noen meter etter), men vår Lars redder mesterlig den opplagte sjansen, det er faktisk en sånn matchavgjørende redning, men hvem bryr seg om det når vi har vunnet 8-1?

Uansett. En fyr ikke langt unna meg begynner å kalle denne lille linjedommeren, for han var ikke så veldig stor, men manglende høyde kompenserte han med fedme, han ble i alle fall kalt Tjorven, og det syntes jeg både var passende og litt morsomt.

Det som skjer av interesse i første omgang etter dette er at Singh kunne ha fått en billig straffe, men det skjer ikke. Singh hadde også en kjempesjanse, men han misbrukte den. Heldigvis blir ballen lempet inn i feltet igjen – og nok en gang vil Høie på underlig vis forære oss ballen. Moa er nest sist på ballen igjen, og vips har vi full kontroll. Bojan setter den inn til 2-1.

Vi har også en stor sjanse fem minutter før pause – Bojan-frispark, som jeg mener Bengt header rett på keeper fra rimelig blank goal (blank goal er for meg alene med keeper uten noen andre forsvarsspillere som forstyrrer). Så når dommeren blåser for pause har jeg egentlig bare et interessant notat på blokka: “Vi trenger ikke Hæstad mot et så defensivt orientert lag – bedre med Sæternes”. Og jaggu er det deilig å få rett.

“Det blir en ny sånn kveld”, er det første som slår meg når Muri header inn 3-1 to minutter ut i andre omgang. Først da får jeg den deilige følelsen som jeg noen ganger også opplever med kona, når jeg er dypt inni henne og har vært der lenge, og jeg skjønner at uansett hva som nå skjer, hva hun nå finer på, så kommer hun ikke unna, for jeg kommer til å sprute henne full av sæd, og jeg tror det er akkurat hva Start-spillene også tenkerr: Her er det bare å spre bena og ta imot, for vi kommer ikke unna uansett hva vi gjør.

Jeg føler egentlig at ballen bare spretter frem og tilbake samtidig som vi har full kontroll inntil Moa plutselig viser seg fra sin deiligste side fra det 68. minuttet og i fire minutter . Det Moa gjør i løpet av disse få minuttene er å sette to praktscoringer. Den første hamrer han i krysset med høyre, og den er bare sinnsyk – den er så overlegen at jeg tror det nesten ikke selv. Så følger han opp med et perfekt rykk og en herlig touch som setter Bård Borgersen fullstendig ut av spill: 5-1.

Så gjør Moa alt for å servere Bengt, og med assist til 6-1 er kvelden komplett. Det er bare det at denne kvelden blir aldri ferdig. Moa bare må ha en goal til, og Luton fosser inn i feltet på overtid og blir felt av Bolanos slik at vi får vår første straffe i årets tippeliga. Jeg skulle selvsagt mye heller hatt den i Ålesund, men vi fikk den ikke da. I stedet satte Singh den trygt i hjørnet, og det var egentlig bare tiden som gjorde at det ikke ble tosifret. Start var bare et sørgelig skue.

Før jeg skrev dette referatet kikket jeg på forrige VPN-referat etter at Start hadde besøkt byen. Reffet handlet utelukkende om Vålerenga som verdiløse menn. Vi tapte 2-3. Referatet levnet Vålerengas spillere ingen ære.

I kveld er jeg bare stum av beundring. Vi vinner ikke bare fortjent, vi vinner så overlegent og imponerende, vi vinner ved å spille offensiv og underholdende fotball, vi vinner ved å holde ballen i laget, vi triller heller kula en runde ekstra i stedet for å pælme den oppover. Vi spiler fotball som enhver vet at resten av Fotball-Norge misunner oss.

Jeg ser at journalister prøver å skrive Steffen Iversen inn på landslaget fordi han tilfeldigvis lunker inn noen scoringer fra kort hold mot Haugesund. Jada, det er sikkert artig for dem at Rosenborg holder på med sitt, men nå for tiden spiller vi fotball i en helt annen divisjon, og vi har enkeltspillere som leverer på et helt annet nivå. Hvis du ikke ser det, har du et problem.

Jeg vil ikke bytte Martin Andresen mot noen i hele verden. Jeg vil bare kjøre på! Og jeg ville så gjerne ha møtt den idioten av en Start-supporter på over to meter som faktisk var overbevist om at Start kom til å vinne. Jeg skulle ha gitt han en god klem, snudd han rundt og gitt han eksakt det samme som min kone fikk i kveld: En ordentlig runde i toeren.

SPILLERBØRS

Vålerenga 4-2-1-3

Hirschfeld 6

dos Santos 6
Muri 5
Strandberg 5
Nordvik 5

Hæstad 5
Singh 7
Zajic 7

Berre 6
Moa 8 BB
Shelton 6

Innbyttere:
Bengt fra 18.min 8
Nouri fra 65. min 6
Adnan Haidar for liten tid

Kenneth Høie og Start: 2

Børskommentarer:

– Forsvaret er det lett å sette børs på. Men forover er jeg mer usikker.
– Singh, Bengt, Moa og Bojan var svært gode.
– Moas avslutninger var helt råe, men han gjorde ikke så mye før det løsnet.
– Bengt jobba og leverte også før målene kom.
– Singh la noen krempasninger, men var som vanlig ikke så heftig defensivt.

Men dette er gladbørsen, vi vant 8-1 har børssatt dem deretter.

– Vålerenga var fantastiske i denne kampen, men egentlig bare fra midtbanen og frem.
– Vi skal huske på at dette var et svekket Start, noe som syntes i måten de rakna på. Allikevel er de et tippeligalag og gir motstand.
– Vålerengas offensive spill og ferdighetene til våre spillere, selv uten Fellah og Hæstad, er forøvrig Tippeligaens beste.