Langsiktig utvikling av spillestil er viktigere enn kortsiktig dans rundt gullkalven. For øvrig er torsdagsboka en øvelse i lange setninger og korte konklusjoner.
Ja, ja, da er de i gang igjen, medgangssupporterne som tyter fram fra alle avkroker og tettsteder i vårt langstrakte land når hele Norges RBK lykkes og øyner muligheten av et nytt europaeventyr. Hva skal stakkars jævler som meg si om dette? Jeg som hater Rema ballklubb mer enn Brann, Lillestrøm og restene av liket til Lyn til sammen.
Jeg sier det er greit. I går slo svensker svensker og de norske svenskene er nå garantert mange kamper på kontinentet utover høsten. Ispedd norsk cup kan det bli mange slitne bein på Lerkendal. Så slitne at seks poeng kan vise seg å være en altfor liten ledelse i høstinnspurten.
Og om det verste skulle skje, at RBK ender i Champions League, ja, da sier jeg det er greit det også. Da blir det lørdagskamp på Lerkendal i begynnelsen av oktober. Med Europaliga spilles Rosenborg-Vålerenga garantert på søndag, ikke særlig gunstig for lange borteturer.
Så alt i alt er jeg ganske likeglad når det gjelder serielederne. Nesten like sløv som Martin som ikke har noen planer om gullkamp utover høsten. – Vi er ikke klare for gull enda, det viktigste er å etablere vårt eget spill, for vi skal bli enda bedre enn det vi viste mot Start mandag – sånn snakker Martin og med det er knurringa i gang hos supportere som vil ha høyere målsetning i høst, som vil ha gull fort som faen.
Esten O Sæther i Dagbladet er en mann jeg har elsket å hate, men stadig oftere må jeg si meg enig med ham og vel så det, selv om jeg hater å elske ham. Etter henrettelsen av Start blekka han opp en lang sak med overskriften Det gjelder å passe på seg selv der han skriver at Rosenborg altfor lenge har vært målet for de andre toppklubbene.
– Dit kommer de ikke før de satser på en tydelig egen spillestil og har tålmodighet til å holde på den også i onde fotballdager, skriver Esten O på dagbladet.no
Følg linken ovenfor og nyt hele artikkelen før du kaster deg inn i hylekoret: Vi vil ha gull nå!
Selv har jeg ingen problemer med å tape gull- og til og med sølvkampen så lenge lagets hovedmålsetning er å etablere og utvikle den vålerengske, glade spillestilen som en gang for lenge, lenge siden trakk meg til Bislett. Det er det som teller. Et enslig gull nå og da blir småtterier mot forventningene om fest før hver eneste vålerengakamp, selv om det går rett på snørra i ny og ne.
Når det er sagt, forspranget til Rosenborg er langt fra noen umulighet å ta igjen. Seks poeng har nemlig ikke vært mer verdt enn dette:
– Jarstein går inn i en voldsom psykose på overtid i Stavanger = 2 poeng
– Tromsø glemmer at det er målene som teller hjemme mot RBK, men husker det tre uker seinere da de ble rundspilt av Vålerenga. Tre poeng fra og til = 6 poeng
– Hønefoss og Ålesund. To poeng her og ett poeng der = 3 poeng
Med andre ord: Seks poeng er seks poeng, men det skulle vært motsatt fortegn. Det er Vålerenga som skulle hatt seks å gå på før høstjakta, hadde det ikke vært for fordømte RBK som alltid jobber overtid og som får som fortjent.
Vålerenga i dag
Det er sikkert noen Haugesund-billetter igjen i Sjappa. Løpa og kjøpa.