Vi depper litt over en dårlig gjennomført kamp fra Branns side. Og så bader vi oss i gode minner fra lørdagen: Vålerenga slår nok en gang Viking borte og er på vei mot en supersesong. Holde konsentrasjonen i et par matcher til så er sølvet sikret.
Seier mot Viking!, men…
Vålerenga gjorde unna et av sesongens vanskeligere bortekamper på flott vis lørdag ettermiddag, knappet inn Rosenborgs ledelse til noe som kanskje kunne tenkes å være en mulighet å ta igjen, og alt syntes godt i verden. Derfor tok vi oss bryet med å fyre opp TVen søndag kveld, Brann borte skal ikke være noen walkover og alt Vålerenga trengte ut av den matchen var at Brann tok poeng.
Den gang ei.
Hver gang det begynner å knipe i år så henter Roseborg fram et eller annet i form av en hårreisende dommeravgjørelse i akkurat riktig psykologisk øyeblikk, et vådeskudd som går inn, eller mål i de siste minuttene eller helst i de siste sekundene av overtiden. Slik også i går. Brann åpner entusiastisk, men glemmer at det kan lønne seg å komme opp i folk som skal skyte. Etter en lengre downperiode flakser seg inn i kampen igjen, da stepper linjemann inn og gir RBK en billig straffe. Brann kjemper tilbake en siste gang tar tak i kampen, og så utrolig nok, så glemmer de at det kan lønne seg å komme opp i folk som skal skyte.
Og da kan vi dessverre ikke si annet enn at Rosenborg vinner kampen og dermed antageligvis gullet fullt fortjent. Men det er fortjent fordi Brann spiller som en gjeng hodeløse høns, ikke fordi kvaliteten i Rosenborg er så blendende.
Vel vel. Det er bare å prøve å fordøye skuffelsen så godt en kan, gullet kommer ikke til Valle i år. Vi kan for eksempel tenke på at Vålerengas offensive spill mot Viking til tider var blendende, 1-0, 2-1, og 3-2 var alle perler, mens Morten Berre burde få premie for å score mål så totalt typisk for ham.
Dessuten så setter vi stor pris på at Martin Andresen ikke tar av, men heller konsentrer seg om de problemene vi alle så i Vålerengas spill.
– Det er en kamp hvor vi er altfor upresise. Vi kjører noen overganger, men klarer ikke å etablere så mye spill. Vi var ikke gode nok med ball mot Viking, men har spillere som leverer noen gode prestasjoner, sier han i VG.
Vålerenga får med andre ord konsentrere seg om å utvikle spillet, stabiliteten og sølvet, og kanskje en slags revansje ved å banke Rosengborg på Lerkendal. Men først gjelder det å gi Brann sin fortjente straff for det dumme og unødvendige tapet i går kveld.
Bojan
Det har gått en del rykter om Bojan i det siste, men det har vært få fakta i saken for å si det mildt. Nå får vi endelig høre noe konkret: Bojan er blitt tilbudt ny kontrakt, tre års varighet i følge Dagbladet, med Vålerenga. Og han melder at han vil ta en avgjørelse i begynnelsen av oktober.
– Jeg er 30 år. Kanskje blir dette en av mine siste kontrakter som fotballspiller. Jeg krever ikke 10 – 15 millioner kroner. Det er ikke slike summer vi snakker om, sier han til Dagbladet, før han fortsetter
– Men jeg vil få mest mulig ut av avtalen. Det er i Vålerenga jeg ønsker å bli. Jeg er aldri blitt motatt så godt imot av supporterne som her.
En kinesisk klubb og Aalborg i Danmark har også signalisert interesse.
Vi skjønner Bojan godt; han passer ikke helt perfekt inn i Martins måte å spille på og kan derfor ikke forvente å starte hver eneste kamp, noe må han få igjen for å sitte på benken i det som antagelig blir hans siste kontrakt. På den annen side så er det vanskelig for klubben å bruke alt for mye på en spiller som ikke skal være på banen 100% av tiden.
Vi håper at partene blir enige, for Bojan har kvaliteter det er en fryd å se.
Er det vesentlig kjappere nå? Det skal være det. Obs obs. Det kan ta litt tid før alt innhold oppdateres. Det er skrudd på wordpress cache. Som skåner serveren.