Siste akt av Bjørnstjerne Bjørnsons eldgamle drama spilles på Lerkendal for smekkfullt hus. Vi både gleder og gruer oss til teppefall søndag kveld.
Bjørnstjerne Bjørnsons snart 130 år gamle drama mot troen på mirakler, er høyst aktuelt i dag. Vil Vålerenga overskride grensene som er satt for oss når det gjelder norsk fotballs beste? Eller skal Rosenborg nok en gang få uttelling langt utover sine egne evner?
Over Evne I
– Rosenborg har overprestert hele veien – også mens Erik Hamrén var trener
Nils Arne Eggen til Adresseavisa tirsdag
Nils Arne var ute og slang med leppa forleden: Rosenborg har spilt over evne i lengre tid Fotballfilosofen har latt sine ukontrollerte tungebevegelser forplante seg oppover til frontallappen der tankevirksomheten vanligvis samordnes. Han har trukket sin slutning eller kortslutning, alt etter som man ser det. Han tenker på motstanderne RBK har hatt, og kampprogrammet de har vært gjennom, og begrunner konklusjonen blant annet med at Steffen Iversen og Rade Prica har vært mye skadet og har spilt lite sammen.
Den litt uklare begrunnelsen kan bety noe sånt som at om RBK hadde møtt svakere motstand enn Follo, eller ikke vært så uheldige at de måtte spille i Europa, og at klubben i tillegg hadde fått noe igjen for årslønna på 5 mill til Iversen, ja, da hadde laget hatt et reelt grunnlag til å konkurrere på like fot med røkla i norsk fotball.
Vi er så smått enige med Nils Arne, men mens han tenker på overprestasjon i spillekvalitet, tenker vi på uttelling i poeng. Rosenborg som gang på gang har blitt mer eller mindre utspilt av såkalt langt svakere motstandere i Tippeligaen, har alltid kommet ut av det uten tap. Kall det flaks eller dyktighet. Poengene har trilla inn mot slutten og på overtid.
Blant sportsjournalistene dominerer korttidsminnet. De husker bare slutten, ikke det som skjedde underveis.
Det klisjemessige likhetstegnet klubb som aldri taper = klubb som spiller god fotball ,
har godt rotfeste her til lands. Overraskelsen i media var både ekte og stor da det gikk som det gikk med hele Norges RBK mot København og Bayer Leverkusen. Først da hagla skjellsordene fra et samlet pressekorps. Dette hadde de ikke sett komme.
Vi har sett det lenge. Men er dette ensbetydende med at Rosenborg må spille over evne for å hanke inn seriegullet søndag?
Over Evne II
I perioder spiller Vålerenga den flotteste fotballen i Tippeligaen, og periodene blir lenger og lenger. Innimellom disse fins det tilsvarende mange perioder da vi av rein leikelyst overlater initiativ og ball til motstanderne så de også kan ha det litt gøy. Skikkelig løkkekultur. Gladfotball til hawaimusikk.
Vålerenga trenger ikke tvile på sine evner, gutta veit de overgår de beste på en god dag, og gode dager har det vært mange av denne sesongen. Men over evnene, et sted der oppe i overmotets himmel, lurer nederlaget. Nå, når selv Martin ser et glimt av gull, er det fritt fram for seriemesterdjevelen å ta plass mellom øra til spellerne. Da er det gjort. Da er Tippeligaen 2010 avgjort søndag kveld og trønderne kan puste lettet ut og ta seg en ekstra karsk.
Et Vålerenga på topp skal slå Rosenborg. Når det skjer har vi fremdeles en lang vei å gå for gull. RBK er og blir i føringa, sølv er den mest sannsynlige utgangen for oss. Men om et Vålerenga uten resignasjonsfakter er enige om at sølv ikke er et nederlag, først da har vi skuldre lave nok til å ha reell mulighet til gullet.
Det sies at Vålerenga har alt å vinne. Jo, da. Men om det umulige skulle skje, at Vålerenga taper på Lerkendal, og Tromsø sniker seg innpå bakfra, da er det ikke så langt unna at kampen står om brun bronse. Bare det er god nok grunn til å spille over evne mot seriefavorittene søndag.
Glem gullet – det er oppskriften på å vinne det!