Helt klart høst nå, og høstjakta starter på søndag. Ivers er ønsket i Vålerenga – eller er han egentlig det.
Høstjakta
Vi starter med å spole noen år tilbake. Til en høstdag i 2004. På Lerkendal møtes Rosenborg og Vålerenga. Kampen har fått voldsomt med oppmerksomhet siden dette er Steffen Iversens første kamp på Lerkendal etter at han ble proff i England.
Og Ivers er så nære så nære, men det er Gashi som først finter hele Rosenborgs forsvar inn i pølsebua og setter inn 1-0. RBK og Frode «Se-så-utrolig-deilig-jeg-er-da» Johnsen svarer ti minutter senere og det står 1-1. Men vi har Morten Berre som lobber over Espen Johnsen fra 3 meter (det er det bare Berre som kan). Og så smeller det fra 30 meter, og tiårets frispark er et faktum. David Brocken lader kanonen og klinker ballen i mål. Det står 3-1 og Klanen går bananas.
Sjøl så var jeg på Bohemen, og der tok det totalt av. Folk var uten hemninger. Staute mannfolk stod der med klump i halsen og en tåre i øyekroken. Seiersvante trøndere gikk før kampslutt og det var vel like greit. For to minutter før slutt er ydmykelsen total. Iversen – selve symbolet på Rosenborgmaskinen – lobber elegant over Espen Johnsen og fastsetter sluttresultatet til 1-4.
Senere den høsten tapte vi seriemesterskapet på færre scorede mål. Iversen stilte på festen og sang «Rosenborg er ræva», ble med videre i 2005, vel og merke etter mye om og men, og gullet var vårt i 2005.
Etterhvert forsvant Steffen Iveresen hjem til Trondheim. Ryktene skal ha det til at Mamma Iversen begynte å ane en slags «reprise» på noe som hadde skjedd 25 år tidligere, og hun krevde at RBK henta han hjem slik at hun kunne sette en stopper for guttens utagerende festing.
Og der har Steffen vært siden den gang. Kontrakten hans går ut etter årets sesong, han er 33 år og kommer sannsynligvis til å bli årets toppscorer i Tippeligaen siden vi solgte våre egen målmaskin for vekslepenger. Dette appellererer tydeligvis til noe som henger fast i veggene oppe på Valle. Truls Haakonsen er helt klar på at Vålerenga vil ha Iversen.
Og da setter jo en del folk både Grandiosa, Cola, ostepop og øl i halsen. Iversen til Vålerenga? Hva faen? Har vi ikke lært? Skal vi ikke slutte med dette? Internt i VPN er vi litt splitta. Noen krever en folkeaksjon for å stoppe galskapen. Andre sier jo som sant er:
«En spiller som har levert helt i det øvre sjiktet i antall mål og har vært på landslaget i snart 20 år, nei det er kanskje ikke fremtiden til Enga, men det er jo pokker ikke dommedag heller.»
Sjøl så liker jeg Steffen Iversen. Han kom til Vålerenga, gjorde en jobb, var med på ta gullet i 2005 men forsvant da det ble klart at fristelsene i Oslo var litt for mange og litt for farlige for en fyr som ikke gjør annet enn å gamble, spille Playstation, titte på damer og leke med de tøffe gutta når han ikke driver med det eneste han er flink til: Fotball.
Så kan man jo diskutere med med Mamma Iversen om Vålerenga også skal ha litt ros for jobben klubben gjorde med guttungen hennes da han kom hjem med akutt behov for en grundig fysisk oppgradering. Vålerenga gjorde sitt for å redde karrieren til Steffen – at han selv liker å surre det til på det private plan er på en måte noe vi ikke kan gjøre så mye med. Eller? En annen mann i VPN sier det det på denne måten:
«Vålerenga tar seg av folk i samfunnet som sliter. Vi støtter =Oslo og Folkehjelpen. Gjennom Jobbsjansen, Vålerenga mot rasisme og breddeidretten når vi også folk som strever med sitt og får en bedre hverdag. Å påta oss ansvaret som foresatte for Ivers synes jeg passer helt inn i klubbens profil.»
Og med det legger vi oss over på sideflesket, dipper potetgullet og tar en liten en på øyet.
Lyst på en tur?
Neida, VPN har ikke blitt halliker – selv om mange av oss lett kunne tjent en del penger på å jobbe med eskorte. Vi har fått følgende mail fra en leser:
”Vi var 3 voksne Vålengasupportere som hadde bestilt en turpakke til Trondheim med NSB for å se RBK-Vålenga søndag den 3.10.2010. Dessverre er en av oss blitt forhindret fra å reise. Derfor ønsker vi å tilby en reisepakke til en Vålengasupporter med fly eller bussskrekk, eller som rett slett like å reise med toget og la tankene fly. Pakken inkluderer også kampbillett blant Klanen på Lerkendal.
Reiseinfo:
Avreise Oslo S: 3.10.2010 kl 8:07 – ankomst Trondheim S kl 14:45
Avgang Trondheim S: 3.10.2010 kl 23:05 ankomst Oslo S kl 06:43
Hjemreisen foregår i egen sovekupe. Det fine med denne turen er at man kan stikke innom Three Lions i god tid før kampen og man slipper å stå opp i
otta for å komme seg til Værnes for å komme tidsnok på jobben mandag morgen.
Pris på hele turpakken er 2050 kr inkludert kampbillett.
Er dette interessant, ta kontakt med vidarbjorn[ÆTT]gmail[DÅTT]com eller på mobil 93448440.
Kamp og kampen om gullet
Vi har altså klart å få skuta på rett kjøl etter at vi pissa bort muligheten etter seriegullet i 2005. Det tok oss 22 år å komme dit. Det har tatt 5 år å komme tilbake etter at Rekdal, Siem og de andre heltene forsvant ut etter dette.
Med Martin som sjef tok vi et dristig valg. Hele Norge lo av oss i 2008, vi svarte med å unngå nedrykk samt sable ned Stabæk i cupfinalen. Andresesn la opp ifjor, og etter det har det vært mye som har pekt oppover.
Årets sesong er nesten perfekt. Et par skreller har det blitt, og Fru Fortuna kunne vel vært litt greiere med oss en det som er tilfelle. Kampene mot Strømsgodset og Aalesund burde ha gitt poeng, på den andre siden så har vi tatt et par heldige seiere i løpet av sesongen.
På søndag klokka 22.00 vet vi om vi er åtte, fem eller to poeng bak RBK. Eller rettere sagt, vi kan være to poeng bak i det 91 minutt – i det 93 er vi fortsatt fem bak. For Rosenborg har faktisk dratt i land seiere og uavgjort i sluttminuttene og på overtid i litt for mange kamper i år.
Det skal vi sette en stopper for.
Men uansett utfall på søndag: Noe stort er på gang.