Isen har inntatt asfalten og et kjølig pust av vinter minner oss om at selv de mest blomstrende karrierer en gang skal legges på is, eller var det på hylla? Proffene hyller i hvert fall Vålerenga. Det hjelper, men fotballferie er noe herk.
Det er flaut det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne tygge graut. Men sånn er det bare. Drøvtygging av gammelt nytt – det er Dagboka på det jevne, det!
Og Dagboka i fotballferiemodus er enda verre. Ingen spiker å koke suppe på, og vi er fremdeles bare midt i oktober. Silly season kom tidlig i år. Det blir en lang vinter. Jeg gruer meg allerede.
Kanskje kan nye Royal League være redningen for vinterpausen. Gruppespill på La Manga og finaler utover våren på UEFA-kampdatoer. Tipper det blir mye gnål om tett kampprogram allerede før 17. mai. Petter Myhre er udelt positiv, les mer på TV2 sport. Andre er udelt negative:
– Om vitsen er å heve nordisk fotballstandard bør det være 6 danske, 6 svenske og null norske lag med i turneringen, var en av kommentarene jeg fant et eller annet sted.
Jeg syns det er verdt bryet å puste liv i liket. Det har ligget på is lenge nå og har sikkert holdt seg godt.
Is, ja. I går meldte P4 om tre fotballstjerner som alle åpner for spell for Vålerenga før de legger karrieren på is. Etter mitt språklige skjønn betyr dette at de etter det igjen, etter at isen smelter i overgangsalderns svettetokter, tar sikte på indian summer og gåstolfotball i god, gammel bohemstil. Litt sånn som mora til Norman Bates som ble holdt i live i årevis etter at a egentlig hadde avslutta karrieren.
Det som er slutt legges på hylla, ikke i frysern. Skjerpings, alle dere som har norsk som levebrød.
Stjernene det er snakk om er Gamsten, Riise og Carew . Og på NFF-nettprat meldte jaggu Moa seg på vålerengatoget også:
– Man vet aldri hva som skjer, men jeg kommer nok til å returnere til VIF.
– Savner gutta i VIF, skal ikke se bortifra at jeg kommer tilbake dit en dag 😉 Hilsen Moa
Så spørs det, da: Er det plass til denne gjengen i Vålerenga? Tvilsomt. Hittil har journalistene kun forhørt seg på det norske landslaget. Det er på tide å utvide utvalget. Europeisk fotball er mer enn Drillos selv om norske media har vanskelig for å ta det inn over seg i disse medgangstidene, vi har jo tross alt banka Kypros. Hadde bladsmørerne giddi å spørre seg for også hos mindre kjente landslag enn det norske, ville Vålerenga drukne i fallende stjerner og Martins ungdomslinje være en saga blott om få år.
Zlatan for eksempel. Han vil til Vålerenga. Jeg leser bare overskriftene i VG, men regner med at under overskriften – Best når jeg er forbannet , står det noe om hvor dritsur han var over å være en hårsbredd fra å bli Lyn-spiller for 10 år siden uten at Vålerenga løfta en finger for å hente ham. Dagens nett-VG har mer om saken.
Jeg legger saken på is. Lar framtida seile sin egen sjø. Lar fortida minne meg om alle som lovte å spelle for Vålerenga når de ble store. Jeg minnes et bryllup på Bislett i pausen mot Start i -97. Erik Mykland som ga sitt ja og lovte på tro å ære å komme til Vålerenga etter at karrieren i utlandet tok slutt.
Unge som gamle samles på ny, alle er enige, makan fins ei i vår by