Er du glad for andreplassen, og er de glade for gullet?
Sølv er nederlag
Det mente i alle fall Knut «Kupper’n» Johannesen. Nå har forskere funnet ut at det stemmer. Vi fant denne saken på NRK:
– Bronsevinnere er i gjennomsnitt gladere enn sølvvinnere, sier professor i psykologi ved Northwestern University i Illinois, USA, Victoria Medvec. Hun sier at det har med kontrafaktisk tekning å gjøre, og forklarer fenomenet som «hva kunne ha skjedd»-tanker. Medvec forklarer at de som tar bronse har «oppadgående» tanker, av typen «i det minste tok jeg medalje». Sølvvinnerne har derimot «nedadgående» tanker av typen «hvis bare…».
Som jeg skulle ha sagt det sjøl. Jeg klarer liksom ikke å glede meg over den beste sesongen siden 2005. Eller muligens den beste sesongen noensinne. Alle tall og alt vi har gjort denne sesongen skulle tilsi at vi burde ha vunnet. Men Rosenborg har vært utilnærmelige i år. All respekt for det, men man kan liksom ikke fri seg fra disse helvetes «Hvis bare»-tankene.
Og når man summerer det hele opp så er det faen ikke tvil i min sjel om at Rosenborg har hatt 12 spillere på banen hele sesongen. Nei, jeg klager ikke på dommerstanden. Rosenborgs tolvte spiller heter heller ikke Kjernen. Den tolvte spilleren er til og med ei dame. Fru Fortuna. Hellet og lykkens gudinne fra det gamle romeriket.
Faren min som er en slags realist pleide alltid å si at «Har man flaks er man også dyktig.» Jeg er ikke enig. Har man flaks har man det, og sånn er det. Flaksen er ujevnt fordelt og vil alltid være det. Over tid kan man vel si at flaksen er jevnt fordelt, men i et tidsperspektiv så snakker vi her om tusenvis av år. På den andre siden er det jo essensielt å se på hva som er flaks og hva som ikke er det. Altså at det som vi ser på som flaks faktisk er dyktighet, og motsatt.
Sannsynlighetsregning er jo også noe man kan grave seg ned i dersom man vil. For hva er liksom sannsynligheten for at Freddy dos Santos skal få gult kort fordi Anthony Annan klyper Andre Muri i runpa og balla? Hvor stor sannsynlighet er det for at noen blåser litt lettere i fløyta når en RBK-spiller detter innafor sekstenmeteren enn når f.eks. Tor Hogne Aarøy gjør det?
Hvorfor er Haugesund tre ganger så gode på hjemmebane som på bortebane? Og hvordan kan Vålerenga kjøre over dette laget på hjemmebane for så å bli overkljørt i returoppgjøret? Hvorfor solgte vi Adam til Godset? Og hvorfor i helvete måtte det være Alexander Mathisen som skulle senke oss i Ålesund?
Hvorfor og hvorfor. Hvis bare og FAEN TA. Jo, sølv er nederlag når man begynner å kverne tanker med seg sjøl.
Jeg er glad for sølvet, men jeg klarer ikke å ta fullstendig av her. Men jeg værer noe stort. At noe er på gang. At vi bare fortsetter der vi slapp neste år. Vi skal bryte RBKs seiersrekke – nok en gang.
Gull er en transportetappe, eller?
Rosenborg er seriemestere, men i Trondheim er det meste som før. Vi så det på TV på søndag da spillerne stod der og feira foran Kjernen med den jævla latterlige liksomspillinga si. Resten av stadion var tom. Og det var glissent på tribunene under kampen.
Er trønderne i ferd med å bli blasserte? Tydeligvis. De dukker jo heller ikke opp når laget spiller Europa League.
Har det blitt slik at Rosenborg har blitt for store for Norge? (Det er jo stort sett svensker på laget, og den nye treneren og jaggu svensk han også.) Er serien i Norge kun en transportetappe til mer attraktive turneringer i Europa, penger og det gode selskap?
Hva skal vi egentlig med Rosenborg? Burde det være slik at det aller beste laget rett og slett rykker UT av serien? Kan de ikke bare få en plass i en eller annen liga i Europa hvor de kan få litt bank og representere Norge og det NFF og fotballfolket her i landet tror på?
Eller, vent litt: Da har vi jo ingen mulighet til å revansjere oss til neste år. Og det er målet. Gull, grusing av RBK i 4 x 90 minutter og gjerne en siste runde på Ullevaal i November der cupgullet sikres mens hele «RBK-orkesteret» står der med «instrumentene» sine langt opp der sola ikke skinner.
Vålerenga og Bengt
På tide at noen trekker fingeren ut av det berømte hullet og gir Bengt ett eller to år til. Makan til lojal spiller skal man lete lenge etter.