Vi er snart igang igjen. Med fotballsesongen, ja.
Man skulle ikke tro det, og man skulle egentlig ikke ønske det. Hva har vi gjort galt?
I 2009 skrev jeg dette på VPN:
”20.februar. Hytta. Snø i mente. Minus 6 grader, og da er det mildt. Bjørndalen herjer i sånn skogsskyting. Og Vålerenga Hockey har ikke starta sluttspillet en gang. Så vidt mindre enn tre uker til seriestart. Kan man egentlig bebreide det norske fotballpublikummet om de ikke akkurat flommer over av spente følelser og fotballfeber?”
Og nå er vi der igjen. I dag tok jeg min første kikk på terminlista. Om mindre enn to måneder starter sesongen. Jeg visste det var tidlig, men jeg ville lissom ikke vite det. Vinterpausen blir for kort om jeg vet hvor tidlig det starter. Den er forresten altfor kort uansett. Ok, så er jeg i ferd med å komme med en sånn sutregreie her, men dette kan man ikke mene nok om.
I VPNs redaksjon er det nå er det også ganske slapt. Egentlig er det ikke så rart, det er vinter og fotballpause, da skal også VPN ha litt hvilepuls. Problemet er at sesongen er rett rundt hjørnet og trykket burde være på vei opp. Hvorfor er det ikke det? Fordi sesongen starter for føkkings tidlig.
Fotballen har mange sykdomstegn. Egoistiske spillere, overbetaling, dårlig økonomistyring, grådighet. Men vi er jo glad i spillet, og ikke minst Vålerenga. Så vi er her ennå. Vi kommer tilbake til det.
Grådigheten er det som får oss ut i denne ugudelig tidlige seriestarten. I år er det ikke noe VM eller EM fotballtoppene kan legge skylden på. Det er en ”vanlig” fotballsesong og da kunne vi startet senere og sluttet tidligere. Selv om det er Champions League og UEFAcup handler det ikke om de kampenes påvirkning på kampdager. Det handler om at det er for mange lag i serien.
For mange lag er det fordi så mange på fotballtinget har så lyst til å spille i eliteserien. Og der vil de være fordi de store pengene fra media og sponsorer er der. Og de store pengene er der fordi interessen for fotball er der. Fra deg og meg. Vi er alle nyttige idioter og sånn sett er vår stemmerett i denne saken begrensa, vi er med på å skape problemene selv ved å være villige til å betale for fotball.
Det er lett for oss, brannpakket og trøndertrollene å klage over alle de små som vil ha en bit av kaka, vi sitter jo i det som de tre klubbene som løfter markedsverdien til eliteserien. For oss ville det vært digg om flere av de små drittklubbene ikke var med på toppen. Mer penger til oss, kortere terminliste, og mer nerve i kampene. Men medaljens bakside for oss er at vi er førstevalg til alle tv-kamper. Resultatet av det er at vi spiller lite kl 18 på søndager. Og siden vi spiller på dager der folk ikke er så keene på å gå på kamp blir det færre på stadion. Da hjelper det ikke med tv-penger i mente, de pengene er mindre enn før. Vi ender opp med færre på stadion OG mindre penger. Før fikk vi i alle fall mer penger. Også kan man diskutere om det var verdt det heller…
Fotballen er i ferd med å undergrave sin posisjon. Først og fremst gjennom altfor mange lag i eliteserien. Det er nettopp det som gir alle ringvirkningene med klubber som prøver å kjøpe seg til et lag som holder toppstandard og pådrar seg gjeld, eller bygger stadioner som kvalifiserer til tippeligaen for å møte NFFs krav. Det gir grådige spillere og trenere som gjennom klubb-bytter øker saldoen på kontoen sin. Takk og pris skal vår stadion ha en gjennomført og trygg finansiering NÅR den kommer.
For oss på tribunen blir det hockeyhistorien om igjen. For mange kamper. For mange uinteressante lag. For lite engasjement, enten fordi man blir blasert av alle kampene, eller fordi det ikke nytter å mobilisere noe hat mot Sarpsborg. Hvem er de? Og det er en sesongstart som er så forbanna tidlig at jeg ikke skjønner at jeg gidder engang.
Men jeg kommer til å være på plass når det starter uansett. Så da er det vel greit, og de grådige fotball-lederne kan like gjerne gjøre som de vil. Det er nok sant, og trist.
Men det skjer noe med oss allikevel. Et resultat er at jeg ikke ser treningskamper lenger. Det gidder jeg ikke. Jeg er bare et menneske. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg etter 20 år med Vålerenga har blitt far og småborger. Men jeg tror like gjerne det handler om serieoppsett og antall kamper som betyr mindre hver for seg. Jeg sparer fotballinteressen min til ”ekte” kamper. Men selv om jeg kommer på seriekampene hjemme er det slik at Vålerengas reelle tilskuersnitt i fjor sank, på tross av en knallsesong. Det tyder mye på at det er endel folk som føler manglende interesse. Dessverre.
Et annet resultat er at jeg merker det sitter lenger inne å dra på bortekamper som er mer utilgjengelige. Man kan snu på det og komme med følgende retoriske øvelse: Om Vålerenga hadde spilt for eksempel 10 seriekamper i løpet av et år i Norge hadde jeg vært på hver eneste en av dem, uansett hvor i landet de ble spilt, selv Svalbard eller Jan Mayen.
Færre lag, viktigere kamper, færre ulike kampdager. Vær så snill?