Sola skinner og alle er glade. Både tilskuere, spillere og trenere. Selv om vårsola varmet, varmer nok seieren i generalprøven mest.
Se flere bilder på våre Facebooksider
Om lag hundre personer, eller der omkring, tok turen til Valle for å se siste treningskamp før alvoret starter mot Viking. Nydelig vær ga faktisk litt følelse av at fotball utendørs ikke er helt på trynet til tross for at skiskytterne fremdeles kjemper i sitt verdensmesterskap. Mange spørsmål knyttet seg til Vålerengas spillerstall. Hvor mange er skadet og hvor hardt? Mos er leiearbeider hos TIL fra april, har vi annet å by på i front? Klarer de kongeblå i det hele tatt å mønstre en førsteellever?
Svaret kom da det viste seg at Follo hadde fått en sentral forsvarsspiller skadet. Man syntes ikke det var spesielt fornuftig å spille mot et svekket lag som er svakt i utgangspunktet og dermed ble Solli utlånt til motstanderne. Dermed møter Vålerengas angripere tøffere motstand, Solli møter tøffere motstand og alle er lykkelige.
Første omgang var vel ingen stor opplevelse. Vålerenga viser at de sliter om laget presses høyt og mister ballen, eller om motstanderen får spilt mellom midtbane og forsvar. Da kommer laget litt på etterskudd og kun et svakt Follo gjør at det ikke blir reelle sjanser ut av disse overgangene. På den andre banehalvdelen strever Vålerenga å penetrere seg inn i 16-meteren, allikevel får vi noen avslutninger. En tverrligger, ett stolpeskudd og en fenomenalt dyktig keeper som stopper flere skudd er allikevel fasiten. Når lagene rusler bort fra vårsola for å hvile seg litt står det 0-0.
Andre omgang starter med et smell. Vålerenga er i angrep og får en velfortjent corner. Freddy slår ballen på panna til Muri, en eller annen fra Follo redder på streken. Håvard Nielsen synes ikke mye om strekredninger og dytter returen i kassa. Nielsen mener åpenbart det er en del av spillet å putte ballen i mål så ti minutter etterpå gjør han det en gang til etter å ha rundet keeper. Dermed er vi i gang.
Vålerenga er mer presise i pasningsspillet nå enn i første omgang og kula triller raskere. Follo har kun som målsetning å få ballen over midtstreken, selv ikke det får de helt til. Nå ser vi også at Vålerenga bruker en mann til å presse motstanderens forsvar og keeper når de forsøker å trille ball, noe det har vært lite av siden Moa gjorde tysker av seg. Ingen bør tvile på at dette gjør at Follo ikke får helt ro på seg til å organisere laget sitt særlig godt og det resulterer i upresise oppspill mot midtbanen hvor Vålerenga kjemper hardt og stort sett vinner duellene.
Dette er moro. Dette er Vålerenga vi så i store deler av 2010 sesongen. Dette gjør at også Stoor, Shelton og Berre får nettkjenninger og det hele ender i en 5-0 seier. Selvsagt er Follo et svakere lag enn de lagene vi skal møte i månedene fremover. Men det gjør godt å se at laget er til å kjenne igjen fra i fjor, det har ikke alltid vært det i vinter.
Dagens publikumkontakt stod for øvrig Freddy for. Mot kampens slutt får Vålerenga en corner Freddy skal slå, men grunnet noe bytter og greier må han vente litt. En tilskuer ser sitt snitt til å ytre sine meninger og foreslår at ballen skal legges på Stefan. Freddy snur seg og svarer:
– Hæ, Stefan? Det er mye vits, han skårer jo aldri.
Lun stemning, lunt vær og lugn seier. Til lørdag starter alvoret.