Det er lenge siden Helmuth Steffens dager. Vålerengas mediesky ledelse har en jobb å gjøre. Vi trenger folk som ikke bare takler media, men som aktivt søker rampelyset.
Det var vel etter tapet i Fredrikstad. Kjetil Rekdal satt på en benk utafor Valle. I opp mot en time mens noen og tjue journalister grilla han. Rekdal blunka nesten ikke en gang. En eller annen empatisk kameramann filmet et bilde fra siden som viste hvordan det ser ut utenom det du pleier å se på TV-skjermen din. Omtrent som en flokk med hyener over et kadaver. Bortsett fra at kadaveret nekta å være kadaver da.
Og sånn er det i Vålerenga. En klubb med mye oppmerksomhet får det i begge ender når det butter imot. Det pleier klubben å være vant til. Gjennom årene har Vålerenga hatt mange sportslige og administrative ledere som har tatt utfordringen på strak arm. Rekdal er et eksempel, Tomat-Jørgensen en annen.
Vi har hatt Kjetil Siem og Jan Erik Aalbu, folk som alltid var tilgjengelig for media. Alltid en kommentar. Alltid Vålerenga. Gjerne litt breiale meldinger. Sånt genererer verdifull oppmerksomhet. Det igjen gir flere på kamp og ikke minst bidrar det til å holde investorer og sponsorer nysgjerrig.
Sist hadde vi Svein Graff. En dyktig mediemann som ikke bare stilte om det trengtes, men også coached folk i klubben i møte med mediene. Kanskje nesten litt for godt, folk ble for proffe. Nesten sterile.
Nå har han gått videre og man kan lure på hvem det er som fyller hullet etter han.
Martin er definitivt ikke feig. Han svarer rakrygga. Og han var endog på Golden Goal. Men han er vanskeligere å nå enn andre trenere og han koser seg ikke foran kamera. Kanskje det og er en grunn til suksessen hans. At han har fokus på fotball. Greit, men da må andre tre frem i rampelyset.
Vålerenga har en mediesjef, Lasse Vangstein. Men selv om han fikser ting og nettsiden er levende er han ikke ute i media. Pål Breen tar noen saker som havner på hans bord, men han er heller ikke medieråtassen. Styreleder Skarheim snakker om stadion. Men det er nesten det hele. Så har vi sportsdirektør Haakonsen, den som skal være den direkte arvtageren til Siem og Aalbu. Kan hende han er god på sportssiden av sin jobb, noen spillere som er henta virker jo bra nå. Men han er etter sigende en av landets mest vanskelige fotballedere når det gjelder å få dem i tale. En erfaring vi i VPN deler med tabloidmarsvina. Han er i så måte ingen arvtager.
En klubb som Vålerenga trenger noen som tar rampelyset og liker det. En som er tilgjengelig for journalistene nesten hele tiden. En som serverer noen østkantmeldinger, er direkte og ikke redd for en fight. Det er faktisk en del av identiteten til klubben.
Hvem tar jobben?