Det er en uke siden seriestarten og vi spiller allerede i gang med treningskamper. Vi møter Hønefoss i Hønefoss og den store spenninga er det vel strengt tatt ikke knyttet til denne kampen. Resultatet er mindre viktig enn å unngå skader og kanskje få fortsatt jobben fra oppkjøringsperioden frem mot seriestart med å prøve spillere og prøve relasjoner.
Landskampen mot Danmark
Vi må jo lissom innom ukas snakkis. Norge er ikke klare om vi vinner og vi er på ingen måte ute om vi taper, men viktig er det uansett, vi ligger i det minste jævlig godt an med seier, ja selv poengdeling er greit.
Vålerenga har heldigvis ingen med i landslagstroppen, heldigvis fordi kamper som denne mot Danmark fort kan bli en røff batalje. Spillere som er med i landskamptroppen løper alltid en risiko for å komme hjem skadet, eller komme hjem i dårlig humør etter å ha tapt. Landskamper er litt som analsex, det er bare godt når det ikke er du som blør fra rumpa når det er over.
Enda mer om landskampen mot Danmark
Vi har i alle år snakka om når Vålerenga skal få en skikkelig spiss, en spiss som garanterer over 10 mål i året. Med alt det pratet i bakhue er det litt rart å se at de tre førstevalga til Drillo har fortid i kongeblått. Carew, Steffen ”Rosenborg er rævva” Iversen og Moa, enten er vi jævlig kresne eller så står det virkelig dårlig. Vi er i hvert fall kongelig norsk spissleverandør til landslaget, selv om ingen av de nevnte er i klubben i dag.
Som nevnt mener dagboka det er en fordel at våre spillere ikke utsettes for landskamp nå i sesongoppkjøringen, samtidig må vi ha lov til å påpeke at det er litt underlig at fjorårets sølvlag og en av årets desiderte gullfavoritter ikke har spillere på landslaget. En spiller som Kristofer Hæstad og kanskje også Harmeet Singh burde være selvskrevne i enhver landslagstropp. Jeg er ikke i vil om at disse to og Fellah vil være med i senere landslagstropper utover året. Da er det bare å forberede seg på neglebiting og kryssing av fingre om at de holder seg skadefrie.
Kampen mot Hønefoss
Dette er en kamp dagboka føler seg relativt trygg på at vi taper, for Hønefoss er det stort å møte Vålerenga rett før seriestart, mens for oss er det bare en kamp mot et småbylag i adeccosumpen. Med det utgangspunktet lukter det kjølhaling og buksevann til Oslos stolthet, uten at dagboka vil bry seg nevneverdig.
Mer spenning knytter det seg til prøvespillerne Adrian Reid og Cato Valøy.
Cato Valøy spiller i KFUM og er en lynrask venstrekant født i 1987. Han opplyste til Dagbladet i 2005 at han drømte om å kline med Synne, og hadde ambisjoner om å bli fotballproff innen 5 år. Drømmen var å spille for Manchester (ikke klart om det var United eller City). Det verste med å vokse opp i Oslo var at det var litt for mye skankyhose, eller var det for mange skanky hoes? Om han duger som fotballspiller og om han fikk dyppa`n i Synne, det veit du kanskje mer om i kveld dersom du tar turen til Hønefoss.
Vålerenga i dag
Ta en rolig kveld hjemme, hva med å vise at du er huslig, kanskje beise dama eller polere raketten?
Ha en god helg!