Kaldt vann i blodet

Om å dempe forventningene for 2011.

Full utteling så langt. Og slik skal det fortsette. Det er i hvert fall det vi håper på. Og forhåpninger er en selvfølgelig og naturlig del av enhver sesongåpning.

Det skal tippes, gjettes, foreslås, antas, spekuleres og synses selv om egentlig ingen har noen særlig gode holdepunkter for hvordan Tippeligaen 2011 kommer til å ende. Jeg tror ikke det finnes mange fasiter når du går tilbake til de siste 20 siste sesongåpningene. Og da gjelder det ikke bare å tippe RBK på første. Det blir som å tippe Celtics eller Rangers først i den skotske serien. Kom igjen ‘a! Det kreves mer innsikt enn det dersom du skal hevde at du «kan» norsk (alternativt skotsk) fotball. Her er litt kaldt vann i blodet fra en som er mindre analytisk og mer eidetisk.

Truls Dehli i VG legger som vanlig armene i kors og ser skrått på deg når han mener noe. Jeg skal legge armene på ryggen og se deg rett inn i øya når jeg sier at Vålerenga IKKE kommer til å ta gull, men havner et sted på tabellen. Jupp, vi havner mellom to andre lag. Med færre poeng enn laget over oss og litt mer poeng enn laget under oss. Dust, sier du høyt du og tenker at «om jeg hadde hatt nytjæra  jernbanesville her nå så skulle jeg tredd fyren på».

Vel, her er hvert fall de mer VPN-ske grunnene til at vi havner der vi gjør på tabellen;

Plass 16 – 12:

Ikke i det hele tatt. Selv med en dårlig sesong så er vi bedre enn Sogndal og Sarpsborg 08. Jeg tror ‘Godset og Haugesund blir de nestivrigste søkerne om ny Adecco-kontrakt, men har ikke noe annet enn magefølelsen å støtte meg på. Normalt ville jeg sagt Sogndal, men innser at det er for mye lokalengasjement og motvilje til å bukke under. Man jobber hardt med å overleve der ute i de rurale strøk. Sogndal kan sammenlignes med han i Norske Talenter som kommer videre fordi vi ler AV fyren og ikke fordi han er morsom. Han som alle er enig i å stemme ut i neste episode av Robinson. Han som bare synger én sang i Beat for Beat.

Plass 11 – 8:

Forsiktig nå. Her er det egentlig mer kamp enn det vi liker å tenke på. Det er stort sett her det skiller seg mellom de øverste og de nederste. Det er her vi skiller klinten og hveten. Og det var her Vålerenga befant seg i mange år. Som kjekke, solbrune, høyt betalte middelhavsfarere med drakter stappet fulle av reklame. «Det er Datavarehuuuuuuset….»

I mange år var jeg fornøyd med at vi lå midt på tabellen. Jeg ønsker ikke mer rykke-opp-rykke-ned-helvete. Vi rykket opp og ned annethvert år i en periode. Jeg fikk plutselig masse sympati med Tottenhamsupportere. «Du och jag, Alfred. Ja, du och jag, Emil.»

Plass 7 – 4:

Jeg legger pengene mine på at vi havner her. Et greit resultat gitt av vi har sendt fra oss en del spillere som bidro til det som var Vålerenga i 2010. Jada, vi har hentet inn noen forsterkninger, men som ellers i livet så skal man tilpasse seg og finne sin rolle i et lag. Jeg tipper vi må bruke 2011  på samme måte som vi har brukt mange tidligere sesonger på prøving og feiling. Til tross for en tilsynelatende profesjonalisering med økonomisk overskudd, flotte damer i styret og fulle folk i administrasjonen så tror jeg ikke noe på gull. Dere får ha meg unnskyldt, men dette laget har gjort meg frustrert i snart 35 år, så jeg holder en knapp på at de fortsetter å gjøre akkurat det.

Plass 3 – 1:

Helt uinteressant så lenge Vålerenga ikke vinner. Ta gjerne den obligatoriske samtalen om hvorfor RBK ikke fikk det til når de har så mange penger på bok og gjør sammenligninger med Chelsea og Real Madrid. Selv tar jeg det med stoisk ro, tyller i meg en kald bayer, en akevitt, smører tigerbalsam på pungen og synes livet er fint.

Noen kjappe innspill:

Aafk-kampen var egentlig bare middels. Sett hen til motstanderens nivå.

Angrepsspillet er fortsatt preget av tilfeldigheter.

Bengt Seternæs spiller på Viking.

Tigerbalsam på pungen har ikke noe med dette å gjøre i det hele tatt.

Ha en fin sesong, gode fotballopplevelser og så sees vi litt over midten på tabellen!

Foto: Øyvind Tangen, Afishblog.com