Vi brygger en dagbok vi skulle ha brygget i går, men det var flere enn oss som glemte hva som skjedde i Bryggerhuset for tjue år og én dag siden. Dessuten vurderer vi hvor skadelig gress egentlig kan være for fotballspillere.
Den glemte dagen
Beklager, beklager! Det fins ingen unnskyldning. Vi glemte å markere Klanens 20-års dag i går. Men vi er ikke aleine, klubben glemte også bursdagen til sin trofaste støttespiller gjennom tjue år. Og sannelig glemte Klanen seg sjøl også. Elleve omtenksomme sjeler gratulerte Klanen med dagen på forumet, men ellers har ingen husket å skrive et pip om begivenheten på nettstedene i Vålerengafamilien, bortsett fra Hjesus i Sotahjørnets Venner. Vi må skjerpe oss. Selv om vi er gamle og grinete og ikke har snøring på egne fødselsdager, burde vi ha fått med oss denne!
NRK er blant de få som husket 5. mai. I denne artikkelen minner talsmann Christian Kjellsen om at Klanen har gått fra å være 400 uglesette kompiser på Store Stå til over 12 000 skikkelige supportere. I 1991 ble det som i dag heter Klanen stiftet av ildsjeler som var lei av tidligere Apebergets herjinger, og man var klar til å ta et oppgjør med fortiden, der skandaleoppslag i mediene etter voldsepisoder og rasistiske tilrop skjemmet klubbens fans, skriver NRK. Likevel – det skulle gå noen år før Klanen virkelig ble stuerene, og Kjellsen snakker på vegne av langt flere enn bare seg sjæl når han sier:
– For meg kom det store skillet for Vålerenga-supportere i 1997,ikke da Klanen ble stiftet i 1991. Hovedsakelig fordi sesongen var starten på noe positivt og vi fikk et mye bedre omdømme i løpet av 97-sesongen.
Sjuognitti, ja! Da var det leik i leikegrinda. Cupmesterskap og opprykk. Og om mye av dette er i ferd med å gå i glemmeboken, er det én kamp vi alltid vil huske. Vålerenga feide Brann av banen med 3-0 i fjerde runde foran 18000 tilskuere på Bislett. Den dagen glemmer vi i hvertfall ikke.
Klanen ble stiftet før kamp mot Haugar på Bryggerhuset ved Bislett den 5. mai 1991. Hvorfor? Det leser du mer om på klanen.no. Begynnelsen og Fortsettelsen er obligatorisk pensum for et hvert klansmedlem.
Green Green Grass Of Home
I går skrev vi om en uheldig mann, a jolly good Fellah, som er i ferd med å utvikle belastningsskade i høyre kne fordi han ikke vil belaste venstreleggen som brakk, ble operert, ble brukket opp igjen og operert på nytt. Ikke før hadde vi publisert Dagboka før Aftenposten blekka opp en større sak om kunstgress som årsak til Fellahs kneproblemer. Fellah siteres på at han hater kunstgress og avisen skriver at vålerengaspillerne gir kunstgresset skylden for de store skadeproblemene. Her er smerte-og skadesituasjonen:
Fellah – kne
Bojan – ikke bare raua, men helt ned til fotsålen
Hæstad – ankel
Stoor – kne og strekk
Og det var det hele. Hvor er resten av vålerengaspillerne?
Kunstgressdebatten dukker opp med jevne mellomrom med til dels voldsom syting fra alle hold. Unntaket har vært Vålerenga. Er det sånn at Vålerenga nå har kastet seg inn i kunstgress-kranglinga for fullt? Vi tviler på det, men tviler ikke på at Aftenposten har lite å skrive om i perioder. Men uansett er det uheldig at naturgressbanen på Valle ikke kan bli klar for trening tidligere enn i midten av mai. Vekselbruk mellom mykt naturgress og kunstgress, i stedet for trening kun på steinhardt kunstdekke, er selvsagt det optimale.
Ellers er dette som det derre med å like mora eller dattera. Noen liker det naturlige, andre det kunstige, mens enkelte foretrekker skikkelig gress.
Vålerenga – Brann
Fredrik Stoor er sannsynligvis tilbake i morgen. Verre med Berre. Alternativ trening for Freddy og Luton for ikke å risikere noe så de kan være klare for spill. Nouri sliter med hamsteren sin ut mai og er definitivt ikke klar. Ellers gleder alle seg til kamp og synes det er på tide med tre poeng. Hvor vi får det fra? vif-fotball.no selvfølgelig