På verdens tobakksfrie dag lurer vi på om drømmen om den store Vålerenga-æraen er i ferd med å gå opp i røyk
Matta så så fin og grønn ut og lukta ekte, sommermodent gras. Men skinnet bedrar. Det var den elendige banen som fikk skylda: Vålerengas spillestil kom ikke til sin rett på sånt underlag som i Sogndal søndag.
Hvilken spillestil?
VPNs utsendte fikk ikke øye på noen, bortsett fra at laget hadde et klart tak på Sogndal fram til skåringa. Da var det på tide å skifte taktikk. Etter skåringa hadde laget to valg.
1: Fortsette presset og drepe kampen
2: Legge seg bakpå og sikre seieren.
Vålerenga valgte dessverre å slippe taket og ble liggende i en slags 4-6-0 formasjon i verste Drillostil, men uten spiss.
Det er ikke sånn vi liker å vinne. Ikke kom å si at Sogndal plutselig sto opp og ble et bedre lag etter selvmålet. Det var Vålerenga som ga fra seg alt initiativ, inviterte sogndølene til nødvendig keepertrening for Hirsch før Gold Cup, og åpnet for drøssevis av cornere med påfølgende flipperspill som når som helst kunne gitt ulikning, ufortjent eller ikke.
Trøkket før selvmålet var solid nok. Det skulle fortsatt sånn. En leksjon i eplemosing var det vi forventet etter målet. Lærumspelarane – høge på pærasaft – kjempa seg inn i matchen stort sett ved å stå i vegen for vålerengaspillere som helt har mista trua på at skudd kan gi mål. Det skal på død og liv tråkles inn til fem-meter’n, uansett hvor mange bønder som har samla seg der.
Om seksten dager møter vi Odd. Det vi så av Odd på skjermen i går gir grunn til pessimisme. I Skien møter vi et lag som vil framover hele tiden. Kontringer veksler med spill gjennom midtbanen eller med noe drillolangt når det passer. Tversoversmåspillet til Vålerenga kommer til kort her. Retninga må justeres og skudd må løsnes. Vi veit Vålerenga kan, men veit spillerne det? Kast tvangstankene om Norges Barcelona, legg dem på hylla en liten stund i hvertfall, og vis at dere kan mer enn five-a-side. Skyt! Finn igjen lengderetninga! Akkurat nå er det nesten verre en det verste fra sesongene da Martin selv var sjefssinke på midtbanen for Vålerenga.
Det hadde gjort seg med en effektiv spiss. Martin innrømmer at utlånet av Mos var en tabbe slik skade- og opptreningssituasjonen ble denne våren, men på sikt mener han Vålerenga vinner på det. Neste år er Mos tilbake. Det er alltid snakk om et eller annet neste. Vent til sommer’n har blitt til høsten. Da skal vi bli gode, da.
Det fins visstnok en spiss i Ungarn. Martin bruker streikepause og ferie til speiding både der og i andre land. Det er henta inn nytt blod fra Nigeria og Elfenbenskysten. Vålerenga som for ikke lenge siden var beste gutten i klassen for satsing på egne talenter, føyer seg nå pent inn i rekka av røkla i Tippeligaen. Norske spillere rekker tydeligvis ikke opp i konkurransen med utlendingene.Eller? Se på Strømsgodset: 3 fremmede flagg i stallen, resten norske. Selv om Bingo-ligaen er umulig å spå, regner vi med at Godset vil være helt oppe i toppen til slutt. Er det mellom dem og oss seriefinalen står i nest siste serierunde? I så fall må mye skje, og det må skje snart.
God bedring, Vålerenga.
Nyt ferien og nytt den godt.