Dagboka onsdag 10. august 2011

Landskamp for halvfullt hus og halv maskin. Dagboka bærer preg av det, men først vil vi gratulere en vålerengaveteran.

På denne dag for 36 år siden spilte Vålerenga målløs seriekamp i Molde. Det var det første fotballøyeblikket Morten Berre fikk med seg i dette livet, og kanskje grunnen til at han en gang valgte Skeid, selv om begge klubbene rykka ned dette året. Gratulerer med dagen, Morten!

I dag er det for en sjelden gang duket for spill i lengderetning på Ullevål om ikke Tsjekkerne setter seg på bakbeina og følger tusenvis av oppgåtte spor Vålerenga har tråkka tversover Ullevål-matta. Folk flest gir blaffen. Fjorten tusen andre gjør som meg og lar være å møte opp. De elleve tusen som stiller får det de har betalt altfor mye for. Privatlandskamp er gørr kjedelig, men et nødvendig onde. Selv mæling av ball høyt over midtbanen trengs det trening til. Når det hele til slutt ender med tap, står elleve tusen medgangssupportere klare til ny pipekonsert på hjemmebanen vår. Landslagspublikummet innførte piping mot sine egne her i landet. Blaserte trøndere og skrytende bergensere tok fort etter når det butta for gutta. Og til slutt var det altså en gjeng sutrehuer i Klanen søndag som syntes sånn tribunestil var på sin plass. Gled dere til i kveld. Kubjeller og trommer. Gjesp.

Lengderetningen, ja. Vi har savna den på Vålerenga i år. Det vi har fått er lyskestrekk og tvangshandlinger på tvers i midtsirkelen. Et lag som går. Må også Martin gå av den grunn? Ikke nødvendigvis. I fjor fikk han nesten helgenstatus. I år er magien søkk vekk. Er det virkelig så vanskelig å kunne variere seg ut av fastlåste tre-og firkanter som ikke funker? Ikke nødvendigvis med langpasninger to ganger førtifem, men en blanding. Litt a la Deila. Det hadde vært deilig. Godset er ett av flere lag som på sitt beste spiller slik Vålerenga hadde ønsket å spille i år. For to tusen år siden var det en manager som tok med seg tolv spellere på fisketur, men havet var dødt (det heter jo ikke Dødehavet for ingen ting, selv om dette antagelig var Genesaret sjø). Ingen ting hjalp før sjefen snudde på flisa og ba gutta kaste garnet ut på den andre siden. Prøv noe nytt, Martin! Plutselig lykkes du og blir gud igjen.

Mens vi venter på at Vålerenga skal vende den andre siden til, kanskje allerede i Skien om to dager, får vi gråte over luftige spark og dødball på Ullevål i kveld. Død fotball, men dessverre mer levende enn det vårt kjære Vålerenga har vartet opp med de siste ukene.